Innlegg: Et revidert med betydning

Entreprenørene i Norge etterspør først og fremst forutsigbarhet. I en tid med betydelige fall i privatmarkedet blir det offentlige markedet stadig viktigere. Skal vi unngå en vekst i permitteringer, nedleggelser av virksomheter og tap av verdifull kompetanse i næringen for årene fremover så er dette tidsrommet for å komme med kompensasjoner og økt aktivitet der det er mulig i offentlig sektor.

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem høsten 2022 var nedtrekket stort på offentlige investeringsprosjekter, både innen bygg og anlegg. Det har medført redusert verdiskapning, redusert sysselsetting, redusert innovasjon og reduserte klima- og miljøgrep. Oppnåelsen av kritisk viktige samfunnsmål utsettes. Det har også gitt en rekke direkte konsekvenser for bransjen. Store innsatsmidler til planlegging og dimensjonering er investert, mye uten inndekning.

Spesielt kritisk er det stadig økende etterslepet som følger i kjølvannet av reduserte offentlige midler til vedlikehold på vei og jernbane. Vedlikeholdsbehovet på veinettet er svært stort, og er tidligere tallfestet av RIF til 700 milliarder på fylkesveiene, 1000 milliarder på riksveinettet og 300 milliarder på det kommunale veinettet (RIF State of the Nation 2021). Det synes som en utopi å skulle ta dette igjen i sin fulle bredde, men målet må uansett være å oppgradere infrastrukturen tilstrekkelig til å møte dagens krav til sikkerhet, trafikkmengde og kommende klimatilpasninger. Helst skal vi møte fremtidens krav også. Og noe billigere blir det ikke fremover.

På asfaltsiden står viktige deler av verdikjeden ved et veiskille. Dersom kostnader og prisøkninger på råvarer ikke kompenseres for i prosjektene, vil aktiviteten og produksjonen av nye råvarer kunne stanse helt opp. Veinettet settes årevis tilbake i standard, trafikksikkerhet og fremkommelighet reduseres og effektiviteten i samfunnet går ned. I tillegg stoppes den videre utviklingen i den delen av anleggsvirksomheten der man har kommet aller lengst i å finne nye løsninger for betydelige klimakutt. Dette er løsninger som har fått internasjonal anerkjennelse.

Bygge- og anleggsnæringen er Norges største fastlandsnæring. Vi er en hovednøkkel til langsiktig verdiskapning, sysselsetting over hele landet, kompetanseutvikling og innovasjon. Det haster å kutte utslippene fra næringen. Vi er innovative og har helt konkrete løsninger på hvordan dette kan gjøres. Poenget er at en halvering av de totale utslippene fra bygg og anlegg ikke er noe bransjens aktører alene kan gjøre på dugnad. Det offentlige har et betydelig ansvar og er selv en del av løsningen. Myndighetene må opprettholde ambisjonene i den grønne omstillingen selv om handlingsrommet i budsjettene er mindre enn før. Det må stilles gode krav, vi må gjøre noe med materialbruken og det må sikres midler til å bygge energivennlig og fremtidsrettet når det først bygges.

Reviderte nasjonalbudsjetter er sjeldent svaret på alle utfordringer. Men vi har allikevel noen forventninger. Først og fremst forventer vi at myndighetene sikrer økt forutsigbarhet. Fortell oss hva dere vil på sikt så det finnes noe å styre etter. Vi forventer at det letes med lys og lykte etter muligheter for å sette i gang klargjorte prosjekter og vedlikehold av både bygg og anlegg. Vi forventer at det så langt som mulig kompenseres for store pris- og kostnadsøkninger i offentlige prosjekter. Vi forventer et skarpt fokus på vedlikehold på vei og bane samt tydelige signaler om gode rammevilkår for utbygging av infrastruktur for energi. Vi forventer spesielt at det opprettholdes ambisjoner for å anskaffe stadig mer grønt og bærekraftig. Det er ikke tid til noe annet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.