Innlegg: Arkitektur uten arkitekter er risikosport

Se for deg at regjeringen sa ja til at hjelpepleiere kunne utføre hjerteoperasjoner.

At pursere fikk tillatelse til å jobbe som piloter på fly.

At man ikke trengte arkitektutdannelse for å tegne boliger, nabolag, kontorbygg og skoler.

Ville hjerter ha stoppet?

Ville fly ha krasjet?

Ville arkitekturen ha blitt kjip?

Av disse tre scenariene er det kun det siste som er fakta, og i sommer har jeg ved flere anledninger vært ute i media for å rope varsko om at den norske stat ikke stiller krav til arkitektkompetanse i byggeprosjekter. Jeg vil at det norske folk skal være klar over at staten ikke anerkjenner viktigheten av rett fagkompetanse og utdanning for å utforme våre byer og steder. Jeg vil at politikerne våre skal forstå at det er en klar sammenheng mellom manglende kompetansekrav og dårlig arkitektur. Ønsker vi bedre arkitektur i Norge? Ja, da må vi stille krav til at bygg skal tegnes av kvalifiserte arkitekter.

Norge har fått en ny nasjonal arkitekturstrategi som heter «Rom for kvalitet». Strategien viser retning og er ambisiøs, men den anerkjenner ikke arkitektens betydning for å sikre god arkitektur. Ville utdanningsdepartementet ha laget en statlig strategi for kunnskap uten å nevne lærernes rolle i å gi barna våre kunnskap for fremtiden? Ville helsedepartementet ha laget en strategi uten å anerkjenne legenes rolle i å bidra til å fremme helse i befolkningen? Jeg tror ikke det.

Dersom regjeringen ønsker at arkitekturstrategien skal gi effekt, og bidra til vakker, varig, varsom og variert arkitektur, så er det første de må gjøre å stille et tydelig krav til arkitektkompetanse for alt som skal bygges.

Manglende krav til kompetanse har bidratt til å uthule vår bransje og vårt fag. Nå er det alt for mange som har fått et sugerør ned i den elven som burde ha vært forbeholdt utdannede, etisk og estetisk ansvarlige arkitekter. Ikke fordi arkitekten i seg selv er så sabla viktig, men fordi arkitekten forvalter kunnskapen om hvilke formvalg som til slutt utgjør god arkitektur. Fordi arkitekten forvalter kunnskapen om hva slags arkitektur som skaper et godt samfunn. Hva slags arkitektur som skaper helse, trivsel og gode oppvekstvilkår.

En jurist har fått mandat fra staten til å forvalte kunnskapen om lovverket, og du må være autorisert advokat for å føre en straffesak. På samme måte sier staten at den som skal få lov til å bore i tennene til sønnen din, selvfølgelig må være utdannet tannlege. Men når det kommer til arkitektyrket, så sier altså staten at det ikke er nødvendig med utdanning.

Folk flest er ikke klar over dette. Mange blir sjokkerte når de får høre det og spør hvorfor ikke regjeringen ønsker å beskytte oss med god arkitektur?Og hvorfor finner våre politikere seg i dette? Har de ikke skjønt hvilken risiko samfunnet vårt løper med fravær av krav til arkitektkompetanse?Norsk byggebransje er i høy grad privatisert og tjener fett på at staten ikke stiller krav til arkitektkompetanse i byggeprosjekter. Jeg mistenker at det er byggebransjen som har lobbet kompetansekravet vekk. Kanskje fordi de syns arkitekter er vanskelige og maser for mye om kvalitet, estetikk, sosial bærekraft og brukervennlighet?

Manglende krav til seriøs arkitektkompetanse baner vei for useriøse aktører, som ublu kan levere dårlige bomiljøer, null bærekraft og plenty av byggefeil. Dette koster samfunnet dyrt – og det er staten selv som til syvende og sist må betale regningen. Staten må gi arkitektene mandat til å forvalte og foredle kunnskapen om arkitektur. I Norge utdanner vi arkitekter ved tre fremragende skoler i Bergen, Oslo og Trondheim. Skolene uteksaminerer nytenkende og bevisste arkitekter som vil ut og forme fremtidens samfunn. Men de stormer dessverre frem mot et arbeidsmarked der de skal konkurrere i eget fag mot ingeniører og fagskoleutdannede. Mot en byggebransje hvor arkitektfaglig kompetanse gradvis vannes ut og mister sin kraft. Mot et arbeidsmarked som ikke anerkjenner deres unike og samfunnskritiske kunnskap. Norge har nå ca 500 arbeidsledige arkitekter, samtidig som vi har et skrikende behov etter god og samfunnsbyggende arkitektur, gode boliger, flere arkitekter i offentlig sektor og en bærekraftig utvikling.

Det er noe som ikke stemmer. For når arkitekten taper i første runde, taper samfunnet i andre runde og dermed den merverdien som god arkitektur skaper. Arkitektene taper selvfølgelig også, fordi vi blir tvunget til å påta oss oppdrag med dårlige vilkår.

Arkitektur er mer enn byggeri. Mer enn vegger og tak. Arkitektur er kultur og natur, ånd og sanselighet, etikk og estetikk, hverdagsliv og fellesskap. Det er medvirkning og menneskeverd, stedforståelse og klimabevissthet. Arkitekturen preger livene våre på et fundamentalt plan. Derfor er det uforståelig at regjeringen, samtidig som den lanserer en ny og ambisiøs arkitekturstrategi, ikke også stiller krav til kvaliteten på fagfolkene som skal utforme arkitekturen.Hvis staten ikke benytter anledningen til å kreve arkitektkompetanse i selve utøvelsen av arkitekturstrategiens ambisjoner, risikerer vi at den forblir nettopp det: ambisjoner.

For at strategien skal kunne gå fra ord til handling, må regjeringen endre ansvarsrettssystemet og innføre krav om arkitektutdanning for alt som skal bygges. Norsk arkitektur fortjener ikke bare «Rom for kvalitet». Den fortjener «Krav til kvalitet». Dette starter med å stille krav til den som skal inneha arkitektrollen.Direktoratet for byggkvalitet har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet jobbet med å se helhetlig på kvalifikasjonskravene som stilles i byggeprosjekter og utrede endringer, også i kravene for prosjektering. DIBK leverte 1. september 2025 et utkast til høringsnotat til KDD. Departementet skal nå vurdere direktoratets anbefalinger og sende forslag til endringer på høring.

NAL følger prosessen tett og vi har i møte med statsråd Kjersti Stenseng tydeliggjort vårt ønske om at regjeringen skal vise handlekraft og innføre krav til formell arkitektkompetanse.

To be continued…

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.