Arkeologene har blant annet gravd prøvestikk i en heller. En heller er et bergoverheng som det var tørt å oppholde seg under. Foto: Vestland fylkeskommune

Arkeologene har blant annet gravd prøvestikk i en heller. En heller er et bergoverheng som det var tørt å oppholde seg under. Foto: Vestland fylkeskommune

Har funnet 41 steinalderboplasser i forbindelse med ny E39

Arkeologer har funnet 10.000 år gamle spor etter mennesker på Tysnes. Blant funnene er bosetninger fra både steinalderen og jernalderen.

Arkeologene har blant annet funnet en pilspiss fra yngre steinalder. Foto: Vestland fylkeskommune

Arkeologene har blant annet funnet en pilspiss fra yngre steinalder. Foto: Vestland fylkeskommune

I forbindelse med Statens vegvesen sin reguleringsplan for E39 Stord–Os, gjennomfører Vestland fylkeskommune i disse dager arkeologiske registreringer på Tysnes. Funnmengden til nå er formidabel, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Tysnes er rik på kulturminner fra førhistorisk tid, men funn fra steinalder er det lite av. I  kommunen er det bare sju godt dokumenterte steinalderboplasser.

– Det var ikke forventet slike mengder med funn i planleggingsfasen, men resultata vil gi mye nytt stoff til historien om Tysnes. Før den arkeologiske registreringen startet visste vi lite om hva vi ville finne. Vi stilte oss spørsmål om det lave tallet steinalderbuplassar var reelt, eller om det var fordi det ikke hadde blitt lett så mye som i nabokommunene lenger vest, sier arkeolog Øystein Skår i Vestland fylkeskommune i meldingen.

Funn av bearbeidet rhyolitt fra yngre steinalder. Foto: Vestland fylkeskommune

Funn av bearbeidet rhyolitt fra yngre steinalder. Foto: Vestland fylkeskommune

Etter noen uker med aktiv leting har arkeologene nå påvist 41 nye steinalderboplassar. I tid strekker de seg fra den eldste pionerbosetningen i Norge for rundt 10 til 11.000 år siden, og ned til eldste del av yngre steinalder for om lag 4.000 år siden.

Statens vegvesen og Vestland fylkeskommune undersøker og registrerer et mye større område enn akkurat der planlagt vegtrasé vil gå.

– De fleste kulturminnene som blir registrert nå blir liggende i naturen som de er, og bidra med ny kunnskap og være tilgjengelig for alle. Veilinjen vi planlegger vil i verste fall ramme et fåtal av de registrerte lokalitetene. Det er Riksantikvaren som frigir slike områder i alle større utbygginger, forteller Ellen Slinde, planleggingsleder i Statens vegvesen.