Les Byggeindustrien digitalt
– Det kalles radikale scenarier, og det er et stykke igjen før dette er en realitet. Men tendensene er der: Råvareprisene går opp, vi er bevisste på søppelproblematikken, mange er bekymret for klimaendringer, og vi stilles til ansvar for egen helse, sier Ellen Math Henrichsen, daglig leder i Måltidets Hus AS til NTB.
Flere aktører i matbransjen bruker allerede rapporten i strategiutviklingen for å kartlegge utfordringer og muligheter.
Søppel blir mat
I dag går mye av matbransjens avskjær og skrell til gjødselproduksjon og dyremat. En forventet trend er at dette i stedet vil bli menneskemat i framtiden. Hjemme vil vi bli flinkere til å spise halvgammelt brød, middagsrester og overmoden frukt. Bransjen tror også butikkene vil få på plass systemer som sikrer at de selger mer av maten, og en idé er intelligent prising der produktprisene går ned jo nærmere man kommer utløpsdato. En annen tanke er hybrider av butikk og kafé, der usolgt mat kan tilberedes og selges i kafeen.
De ser også for seg nye produkter basert på restråstoff, som vegetarpølser med kjøttsmak av grønnsaksavskjær og brødrester. Nye oppbevarings- og konserveringsmetoder vil komme i stedet for dagens vage «best før»-merking.
– Hensikten med rapporten er å tenke framover og gjøre seg noen refleksjoner om hva ulike scenarier kan bety for måltidsnæringen og forbrukerne. Vi har presentert dette for Kyst- og Fiskeridepartementet, Forskningsrådet og Landbruksdepartementet og ser at det vekker interesse og setter i gang debatt, sier Math Henrichsen.
Pant og gjenbruk
Matvaremangel og befolkningseksplosjon i verden kan føre til at Norge får et større behov for selvforsyning. Bransjen spår økt arealutnytting og nydyrking i Norge, blant annet med havbruk og oppdrettsanlegg. Økende lokal produksjon, egenproduksjon i private hjem og økt sanking fra naturen blir også spådd. Hjemme vil vi bli flinkere til å utnytte råvarene.
Matbransjen ser for seg et sterkere søkelys på klima og miljø, men tror ikke at økologiske matvarer blir sentralt.
– Vi ser at aktørene er mer opptatt av ting som emballasje og ivrer for å få på plass nedbrytbar emballasje samt et utvidet system for retur og gjenbruk. Her vil faktisk bransjen at myndighetene skal på banen med direktiver og regler, sier prosjektleder Erik Lerdahl i NCE Culinology.
Mange av spådommene har rot i flere faktorer, som for eksempel at råvarepriser, tilgjengelighet og helsehensyn vil føre til nedgang i inntak av rødt kjøtt. Dette vil igjen føre til økt inntak av hvitt kjøtt og fisk, som også vil bli mer anbefalt og tilgjengelig.
Klasseskille
Rapporten presenterer også utfordringer knyttet til fedmebølgen, eldrebølgen og en kraftig økning i uføretrygd og livsstilssykdommer.
– Vi har i dag økt kunnskap om effektene av mat relatert til helse. Det er allerede tendenser til at folk stilles til ansvar for egen helse, noe bransjen forutser vil øke framover. En konsekvens kan bli en polarisering, et klasseskille mellom dem som har kunnskap og evne til å leve sunt og dem som spiser seg til sykdom og blir arbeidsuføre, sier Math Henrichsen ved Måltidets Hus.
Bransjen tror Staten til en viss grad vil ta styring med økte avgifter på usunn mat.
– Forbrukerne vil kunne få oversikt over sin totale helseprofil, knyttet til kosthold, arv, søvn, psykisk tilstand og mosjon. På den positive siden kan det bli slik at de får individuelt tilpasset kosthold og medisinmat. Samtidig kan det tenkes at en helseprofil vil kunne brukes i ansettelsesprosesser. Det er mye å ta tak i her, sier Math Henrichsen.