Trygg mat fra god jord

- Planter som brukes til mat og fôr eksponeres for en lang rekke organiske fremmedstoffer. Det kan skje via tilførsel av ulike typer gjødsel, atmosfærisk nedfall gjennom regn eller snø, eller ved bruk av plantemidler. Men det er stor forskjell på hvordan ulike planter reagerer på uønskede fremmedstoffer. Selv ved sammenligning av fire gulrotsorter har vi sett forskjeller i opptakspotensialet.

Det sier seniorforsker Trine Eggen ved Bioforsk Vest Særheim på Jæren. Hun leder forskningsrådsprosjektet "Fra planter til mennesker - akkumulering og overføring av organiske fremmedstoffer i primær-næringskjeden". Samarbeidspartnere i prosjektet er Norges Veterinærhøgskolen og Helmholtz Senter for Miljøforskning (UFZ) i Tyskland.

Opptak og fordeling

Hovedmålsetningen er å dokumentere ulike planters opptak av organiske fremmedstoffers fra jord, samt deres transport i planter. Resultatene skal brukes til å forbedre dagens modeller som brukes til å vurdere risikoen for at vi kan bli eksponert for slike fremmedstoffer gjennom maten vi spiser.

- I ulike sammenhenger er det nødvendig å gi anbefalinger om hvilke spiselige planter som kan være egnet eller uegnet å dyrke i områder med forhøyede konsentrasjoner av ulike stoffer, sier Eggen.

I prosjektet undersøkes opptak og fordeling av en rekke potensielle helse- og miljøskadelige stoffer i ulike planter. Det som blant annet har kommet frem er at noen typer stoffer hadde høyeste konsentrasjon målt i røtter, mens andre typer stoffer viste høyest konsentrasjon i overjordisk plantemateriale. Om en bør anbefale å dyrke planter hvor roten er den spiselige delen eller planter for den overjordiske delen er spiselig i jord med forhøyede nivåer av fremmedstoffer, vil derfor henge sammen med ulike planters opptaksmekanismer og egenskapene til stoffene.

- De tolv stoffene som inngår i prosjektet inkluderer både ladete og ikke-ladete stoffer, og spenner fra svært vannløselige til svært lite vannløselige stoffer. Stoffgruppene vi har inkludert er blant annet veterinær- og humanmedisiner, muskstoffer (godlukt-stoffer), flammehemmere, antimyggmiddel og plastmykgjørere, og mulige kilder til våre teststoffer er gjødsel og avløpsslam. Analysene gjøres ved Bioforsk Plantehelse, veterinærhøgskolen og UFZ. Planteartene vi har undersøkt så langt er ulike kornsorter, gulrotsorter, gras, og raps, forklarer forskeren.

Mange forsøk

Opptaksforsøk i planter er gjennomført vinter 2008/vår 2009 i veksthus, og det er funnet sammenhenger mellom stoffegenskaper og opptak i rot og videre transport til andre plantedeler. Noen stoffer viste høyere opptak enn forventet ut i fra deres egenskaper og dette vil bli spesielt undersøkt i nye planlagte forsøk.

Det skal i år gjennomføres forsøk med isotopmerket Triclosan, et antibakterielt stoff som inngår i mange produkter og er vanlig å finne i avløpsslam. Opptak, transport og omdanning i planten skal studeres mer inngående, og dette arbeidet gjøres i stor grad av en doktorgradsstudent ved UFZ.

Kunnskapsleveranse

Trine Eggen mener forsøkene vil gi verdifullt datagrunnlag for verifisering av opptaksmodeller, samtidig som det øker kunnskapen om transport og nedbrytning av fremmedstoffer i ulike planter. I tillegg til vitenskapelig publisering har prosjektet også en klar intensjon om kunnskapsoverføring mellom prosjektet og forvaltningen, samt andre interesse-aktører i løpet av prosjektperioden. Og det gjelder begge veier - tilbakemelding fra forvaltningen er også viktig. Uten å være seg bevist forvaltningens behov er det lett å grave seg ned i spesielle detaljer. Det har så lang vært avholdt to møter hvor forvaltning og andre aktører har vært invitert til å delta.

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=63257