Forventnings­barometeret: Flere har svakere tro på landets økonomi

Forventningsbarometeret for 1. kvartal 2026 viser at den økonomiske framtidstroen for Norge har falt ytterligere blant husholdningene, skriver Finans Norge i en pressemelding.

Den justerte hovedindikatoren ligger nå på minus 9,4, ned fra minus 4,7 ved forrige kvartal.

– Målingen er svakere enn mange hadde håpet på, særlig for unge med lite utdanning. Østlandet utenfor Oslo er svakest, trolig preget av nedgangstider i byggebransjen. Her må det hjelp til, enten i form av rentekutt eller krisepakker fra regjeringen, sier Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i en kommentar til tallene.

Internasjonal uro spiller inn

Finans Norge skriver at den svakere troen på landets økonomi antas å henge sammen med økt usikkerhet rundt videre renteutvikling, prisvekst og uforutsigbare handelspolitiske utspill.

– Fallet i framtidstroen viser at folk opplever norsk økonomi som mer utsatt før. Uroen internasjonalt, høye priser og usikkerhet om veien videre gjør at mange tviler på at Norge vil stå like stødig framover, og for noen kan det også spille inn at vi står utenfor EU i en tid der store beslutninger tas i fellesskap, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.

Fortsatt tro på egen økonomi

Troen på egen økonomi er fortsatt god. Finans Norge skriver at mange opplever jobbmarkedet som stabilt. En lønnsvekst som de siste årene har tatt igjen deler av prisstigningen, gjør at flere husholdninger står litt sterkere enn før.

– Det er interessant at folk fortsatt har tro på egen økonomi, samtidig som tilliten til utviklingen i norsk økonomi faller. Det viser at mange opplever kontroll i eget husholdningsbudsjett, men ser større usikkerhet rundt de store, nasjonale forholdene, sier Olrud Moen.

Kan være et tegn på videre uro

Finans Norge skriver at siden undersøkelsen ble gjennomført før de siste konsumpristallene, kan stemningsfallet i barometeret være et tydelig tegn på at uroen er i ferd med å feste seg også inn i resten av året.

– Norge er en åpen økonomi, og internasjonal uro treffer oss raskt. Handelspolitikk, geopolitiske spenninger og uforutsigbare rammevilkår ute i verden skaper et bakteppe som naturlig nok svekker tilliten til landets økonomi framover, sier Olrud Moen.

Olrud Moen håper at uroen ikke biter seg fast slik at folk lukker lommebøkene og forbruket går ned. På spørsmål om hva de ville brukt pengene på dersom økonomien i husstanden blir bedre, er svarene økt sparing og mindre forbruk.

– Det kan særlig ramme bransjer som varehandel, servering, reiseliv og andre som er avhengige av jevnt forbruk, sier hun.