Aasland hardt ut mot EUs nye strømavgift – koseprat, mener Rødt og Frp

I et brev til EUs energikommissær Dan Jørgensen skriver Aasland at han «ikke ser noe behov for å endre på bruken av flaskehalsinntektene».

Flaskehalsinntekter er profitten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser, såkalte budsoner.

EU-kommisjonen har lagt fram en ny nettpakke der det foreslås å legge en avgift på 25 prosent av disse inntektene.

Det forslaget er regjeringen uenig i, slår Aasland fast.

– Vi mener at disse inntektene skal komme folk og bedrifter i Norge til gode, sier Aasland til NTB.

Brevet til Jørgensen ble sendt i forkant av møtet til EUs energiministre mandag, der nettpakken var blant tingene som skulle diskuteres.

Ikke tøff nok

Både Rødt og Frp, partiene som er mest kritiske til EUs strømpolitikk, synes det er bra at Aasland tar tak, men han må vise langt større handlekraft, mener de.

– Aasland må stoppe kosepraten med EU og vise at han mener alvor. Flere milliarder kroner som ellers ville gått til norske strømkunder, kan forsvinne ut av landet. Det er uakseptabelt, sier Frps Kristoffer Sivertsen, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, til NTB.

Han krever et klart løfte fra Aasland om at Norge ikke blir overkjørt av EU igjen.

– Regjeringen må vurdere reservasjonsretten dersom nettpakken går utover norske forbrukere, sier han.

– Katastrofal

Rødt reagerer i samme lei.

– Det er bra at ministeren forstår at pakken er en katastrofe for Norge. Men han må legge fra seg vent og se-holdningen. Vi må være krystallklare på at nettpakken ikke er EØS-relevant, sier Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug.

Nettpakken er imidlertid en del av energisamarbeidet Norge har med EU og anses derfor som svært EØS-relevant.

Aasland påpeker på sin side at nettpakken ennå ikke er vedtatt.

– Uten å forskuttere EUs prosesser, er det viktig å påpeke at det er langt fra sikkert at dette forslaget vil bestå i sin nåværende form. Det er derfor for tidlig å vurdere EØS-relevans av denne pakken, sier han.

12 milliarder

I 2025 fikk Norge inn over 12 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Deler av dette brukes til å redusere nettleien for forbrukere.

EU-kommisjonens plan er å bruke den nye avgiften til andre prosjekter, som utbygging av nye nettforbindelser i Europa.

Aasland peker på at det allerede er regler på plass for hvordan flaskehalsinntektene i medlemslandene skal brukes.

– Å øremerke inntekter fra flaskehalsene (...) vil skape en dempende effekt på etablering av effektive budsoner, heter det i brevet til Jørgensen.

Nei til sentralisering

En rekke EU-land, blant dem Tyskland, Frankrike og Sverige, har stilt seg negative til innholdet i nettpakken.

I likhet med Norge er svenskene svært negative til å bruke flaskehalsinntektene for å finansiere nettutbygging.

Aasland går også imot kommisjonens forslag om å sentralisere planleggingen av ny infrastruktur. Nasjonale systemoperatører, som Statnett i Norge, bør fortsatt ha ansvaret for å sikre fleksibilitet i planleggingen, mener han.

Energiministeren sier også nei til forslaget om såkalt stilltiende godkjenning av nye prosjekter. Det vil si at dersom en søknad ikke blir behandlet innenfor en fastlagt tidsramme, blir den automatisk godkjent.

– Det kan gi insentiver til forhastede eller strategisk ufullstendige søknader eller presse myndighetene til å gi defensive avslag. Ingen av delene forbedrer utfallet, skriver Aasland i brevet.