Byrådet, bestående av Høyre og Venstre, mener den nye modellen vil bidratt til å styrke lokaldemokratiet og sørge for et likere og mer sammenhengende tjenestetilbud til folk.
– I dag har Oslo 15 bydeler, men noen ganger kan det oppleves nesten som 15 ulike kommuner, sa byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) da han la fram utkastet tirsdag.
– Postnummeret ditt skal ikke avhøre hvilke tjenester du får og kvaliteten på de tjenestene, sa han.
Om det går slik byrådet vil, skal den nye inndelingen tre i kraft fra januar 2028.
Hva skal bydelen hete?
I oktober i fjor la byrådet fram et foreløpig forslag til fremtidig organisering av Oslo kommune. Forslaget ble sendt på høring, og byrådet har vurdert de 400 høringssvarene som kom inn.
Det opprinnelige forslaget inneholdt tre alternativer hvor Oslo var delt inn i henholdsvis seks, sju og åtte bydeler. Mange uttrykte i høringsrunden skepsis til bydeler som ville bli for store, både geografisk og i folketall.
Byrådet landet derfor på åtte bydeler, men har justert grensene noe for å følge opp innspillene. Blant annet har de samlet Sagene og Nordre Aker, det er gjort noen endringer som berører områder av Skøyen og Etterstad.
De nye bydelene må også få nye navn, mener byrådet, som allerede nå inviterer folk til å komme med gode innspill. Navnet må ha lokal forankring og gi mening for hele bydelen, presiseres det i invitasjonen.
Flere oppgaver lokalt
Det er ikke bare kartet som skal tegnes på nytt. Byrådet ønsker også å overføre flere oppgaver til de nye bydelene – omleggingen beskrives både som en demokratireform og en velferdsreform. Det var også en gjennomgangstone i høringsrunden, der mange ønsket at bydelene skulle ha mer ansvar for nærmiljø og helse- og omsorgsoppgaver.
– Det har vært viktig for oss å lytte til innspillene som har kommet inn, og bydelene har meldt tilbake at de ønsker å få flere oppgaver som handler om nabolagene der folk bor, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V).
Det foreslås at bydelene skal få ansvar for:
* Flere parker, byrom og grøntområder
* Mange av idrettsanleggene
* Kulturskolen
* Uteseksjonen
* Fastsettelse av takster for beboerparkering
* Klagesaker som handler om dispensasjon fra kommuneplaner og reguleringsplaner – med noen unntak, for eksempel saker som gjelder Marka eller strandsonen.
Ny inndeling skal også bidra til å styrke lokaldemokratiet, mener byrådet. Det betyr flere bydelsutvalgsrepresentanter, styrket kompetanse i administrasjonen, gi bydelene mer vekt i saker som berører lokalsamfunnet og innføre retningslinjer som gir en sterkere stemme i saker som gjelder større byggesaks- og planprosesser, samarbeid om lokalbibliotek, trafikksikkerhet og grunnskoler – for å nevne noe.
Samler eldreomsorgen
En sentral del av omleggingen er å sørge for mer sammenhengende helse- og omsorgstilbud. Byrådet mener de nye bydelene bør ha ansvar for helsehus, avlastningsplasser, trygghetsplasser, og dagsenterplasser og flere andre velferds- og omsorgstjenester.
Dagens organisering kan gjøre det vanskelig å sørge for god nok koordinering, og dermed kan folk risikere å ende som kasteballer i systemet, erkjente Solberg. Samtidig vil behovet øke når Oslo får flere eldre innbygger i årene som kommer. Særlig vil antall pleietrengende eldre bli høyere fra 2034–35.
Målet er at innen den tid skal hver av bydelene ha et korttidshus.
– Det er bydelene som kjenner innbyggerne best, og ved at flere tjenester overføres til bydelene, er målet at de skal kunne koordinere seg på en bedre måte for innbyggerne våre, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).
Håper på bredt forlik i mai
Byrået håper nå at et bredt bystyre kan samle seg bak forslaget, som skal behandles i mai. Frp argumenterer langs mange av de samme linjene som byrådet, og vektlegger at forskjellene mellom bydelene ikke må være så store som i dag. De forventer også en styrking av eldreomsorgen.
– Målet med bydelsreformen må være en kommune som fungerer bedre og gir gode tjenester til folk. Jeg forventer at byrådspartiene endelig er villig til å ta en skikkelig diskusjon om hva kommunen faktisk skal drive med, sier Frps gruppeleder Magnus Birkelund.
Ap er positivt innstilt til at forslaget landet på åtte bydeler, og at grensene er justert noe etter innspillsrunden.
– Byrådet har tatt noen viktige steg for å komme oss i møte, men vi er ikke i mål. Det er mye som fremdeles er uavklart, som fordelinger av kommunale boliger og at bydelene må ha god nok økonomi til å få til en god omstilling. Arbeiderpartiet skal ikke ha en reform til enhver pris, den må faktisk bidra til å løse utfordringene Oslo står i, sier gruppeleder Marthe Scharning Lund.
SV mener derimot at reformen kommer til å koste enormt mye penger. Oppgavene som foreslås flyttes, står ikke i stil med de omveltningene det legges opp til, mener Omar Samy Gamal.
– La oss kalle det det det er, dette er en tvangssammenslåingsreform. Alle Oslos bydeler ville vært blant de største kommunene i Norge i folketall. Kombinert med Høyres kuttpolitikk er dette en oppskrift på store nedskjæringer i Oslo, sier han.
