E134 Oslofjordtunnelen. Illustrasjon: Statens vegvesen

E134 Oslofjordtunnelen. Illustrasjon: Statens vegvesen

Bråstopp for Vegvesenets viktigste prosjekter - OPS-ene fortsetter

Med unntak av to OPS-prosjekter betyr regjeringens forslag til statsbudsjett bråstopp for nye store veiprosjekt for Statens vegvesen i 2023. Det betyr brems for et nytt løp i Oslofjordtunnelen. I forslaget reduseres Vegvesenets investeringer med 2,6 milliarder. De to store OPS-ene Sotrasambandet og E10 Hålogalandsvegen fortsetter.

Budsjettforslaget fra regjeringen betyr at de fire veiprosjektene som Vegvesenet har prioritert høyest for byggestart i 2023 er alle blitt satt på vent:

  • E134 Oslofjordforbindelsen (Viken)
  • E134 Røldal – Seljestad (Vestland)
  • E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland)
  • E16 Hylland – Slæen (Vestland).

Totalt foreslås det en bevilgning til samferdselsprosjekter på 82,2 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 1,7 milliarder kroner, eller 2,1 prosent, fra 2022.

– Samferdselsbudsjettet er historisk høyt. Det er fordi vi er i full gang med å bygge ut i hele landet. Regjeringen prioriterer å fullføre alle disse prosjektene. Det betyr at det ikke er plass til så mange store, nye prosjekter neste år, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.

– Selv om noen av de store prosjektene ikke starter opp nå, vil det være midler til noen mindre prosjekter. Det er jeg glad for. Vi må være forsiktige med å starte opp for mange prosjekter med tanke på faren for at økonomien kan bli overopphetet, sier Nygård.

OPS-er fortsetter

Men Statens vegvesen arbeider videre i 2023 med 32 prosjekter som allerede er under bygging.

Det arbeides videre med OPS-prosjektene rv. 555 Sotrasambandet og E10/rv.88 Hålogalandsveien med planlagt byggestart i 2023.

Vegvesenet får i budsjettforslaget muligheten til å forbedre standarden på flere utbedringsstrekninger.

E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark ferdigstilles, og det er i tillegg rom for flere nye mindre skredtiltak.

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen

Budsjettforslaget slår mest ut på investeringer på riksvei, som vil bli på om lag 10,2 milliarder kroner i Vegvesenets regi.

– Den ekstraordinære økonomiske situasjonen, med kraftig prisvekst på flere områder, gjør at vi er pålagt å redusere investeringene våre kraftig. Jeg forstår at dette vil være skuffende for veldig mange. Men vi må forholde oss til realitetene, sier Hovland.

– Vedlikeholdsetterslepet vil øke

Budsjettforslaget legger opp til en bevilgning på 9,4 milliarder til drift og vedlikehold, en økning på 780 millioner. Økningen er et resultat av ekstraordinært høye priser og at kostnadene til veidriften har økt etter at driften av fylkesveier og riksveier ble splittet opp i forbindelse med regionreformen i 2020.

– Forslaget gir også en styrket satsing på å ta vare på veinettet vi har. Vi kommer til å gjøre nødvendige utbedringer i veinettet i 2023, blant annet utbedring av bruer, veier og oppgradering av tunneler, sier Hovland.

Omfanget av vedlikeholdet vil være avhengig av hvor store prisøkningene blir og hvor krevende årets vinter blir.

– Men vi vil ikke klare å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Men mer automatisert innsamling og analyse av tilstandsdata vil setter oss i enda bedre stand til å prioritere ressursene der de trengs aller mest, sier Ingrid Dahl Hovland.