Innlegg: Byggebransjen i fritt fall – behov for målrettede tiltak

Byggebransjen er inne i en av sine mest alvorlige nedgangsperioder på mange tiår. Aktiviteten faller kraftig, konkurstallene er historisk høye, og stadig flere seriøse håndverksbedrifter presses ut av markedet. 

Dette er ikke bare en konjunkturell svingning – det er et strukturelt varsel om at Norge står i fare for å miste kritisk kompetanse og gjennomføringsevne i byggenæringen, dersom det ikke settes inn målrettede tiltak nå.

Tallene er tydelige. Over 1.000 bedrifter i bygg- og anleggsnæringen gikk konkurs i 2024, og foreløpige tall viser at ytterligere rundt 1.000 bedrifter gikk konkurs i 2025. 

Bygge- og anleggsnæringen står for om lag en fjerdedel av alle konkurser i Norge. Samtidig viser Norges Banks regionale nettverksrapport for desember 2025 at aktivitetsnedgangen i byggebransjen er betydelig sterkere enn i anleggssektoren, særlig innen boligbygging og private prosjekter.

Når etterspørselen svikter og prosjekter utsettes eller kanselleres, rammer det først og fremst de små og mellomstore bygghåndverksbedriftene. 

For mange er situasjonen nå kritisk. Egenkapitalen er presset etter flere krevende år, utenlandsk arbeidskraft har reist hjem, og risikoen for varig tap av fagkompetanse er høy. 

Når bedrifter forsvinner, forsvinner også lærlingplasser, fagmiljøer og lokal kapasitet – ofte for godt.

Dette er alvorlig, ikke bare for næringen selv, men for samfunnet som helhet. 

Byggenæringen er helt sentral i gjennomføringen av norsk bolig-, energi- og klimapolitikk. Energieffektivisering, etterisolering og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse er blant de mest kostnadseffektive tiltakene vi har for å redusere energibruk og strømregninger, og for å avlaste kraftsystemet. 

Disse tiltakene er arbeidsintensive, kan settes raskt i gang og gir bred sysselsetting over hele landet.

Regjeringens plan for Norge legger vekt på trygghet, omstilling og gjennomføringsevne. Ambisjonene er riktige, men de forutsetter en levedyktig og kompetent byggenæring. Når aktiviteten i byggebransjen faller, bremses også tempoet i energieffektivisering, boligbygging og rekruttering til fagene. Regningen blir ikke borte – den skyves bare frem i tid, og blir større.

Samtidig ser vi at offentlige virkemidler i liten grad er tilpasset en lavkonjunktur i byggebransjen. Lange planprosesser, uforutsigbare offentlige anskaffelser og manglende målrettede insentiver gjør at prosjekter som kunne vært realisert raskt, blir liggende. 

Erfaringer fra både nasjonale og lokale planprosesser – blant annet innen rehabilitering – viser hvordan manglende avklaringer og fravær av treffsikre virkemidler bidrar til å holde aktiviteten nede.

Derfor har Bygghåndverk Norge nå henvendt seg til flere statsråder og stortingskomiteer med en tydelig oppfordring: 

Det er behov for målrettede og tidsavgrensede tiltak som kan dempe lavkonjunkturen i byggebransjen og sikre gjennomføringsevnen fremover.

Vi peker særlig på fire grep:

• For det første bør statlige og kommunale bygge-, vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter framskyndes der det er mulig. Mange prosjekter er allerede planlagt, men venter på beslutning eller finansiering.
• For det andre trengs målrettede insentiver for energieffektivisering og etterisolering av eksisterende bygg. Midlertidige og avgrensede justeringer i avgiftsregimet, eller tiltak som styrker ROT-markedet, kan utløse betydelig aktivitet raskt.
• For det tredje må det skapes større forutsigbarhet i offentlige anskaffelser. Færre utsettelser og kanselleringer vil gi bedriftene bedre grunnlag for å planlegge og beholde ansatte.
• For det fjerde må det settes inn tiltak som bidrar til å bevare fagkompetanse, sikre rekruttering og styrke seriøse aktører gjennom nedgangen. Stabil aktivitet hos seriøse virksomheter er også et viktig forebyggende tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

Byggebransjen ber ikke om særbehandling. Vi ber om treffsikre virkemidler som står i forhold til næringens betydning for verdiskaping, sysselsetting og gjennomføring av viktige samfunnsoppgaver. 

Uten målrettede tiltak nå risikerer vi et varig kompetansetap som vil svekke Norges evne til å bygge, rehabilitere og omstille – akkurat når behovet er størst.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.