Et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Det var regjeringens egen overskrift da den nye klimaplanen for perioden 2021–2030 endelig ble lagt fram fredag.
Et hovedgrep i planen er at CO2-avgiften gradvis skal trappes opp – fra rundt 590 kroner per tonn i dag til 2.000 kroner per tonn i 2030.
Men dette er ikke et komplott for å skaffe nye inntekter til staten, understreker statsminister Erna Solberg (H). Snarere tvert imot: Økningen skal gjøre det mer lønnsomt å fjerne utslippene i stedet.
– Vi tror ikke det blir ekstremt mye inntekter i CO2-avgift av dette. Vi tror den viktigste effekten av dette er et teknologiskifte, sier Solberg til NTB.
Utslippsbudsjett
Hovedvekten i klimaplanen ligger på tiltak innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor.
En av nyvinningene i planen er at det samtidig settes opp et strengt utslippsbudsjett innenfor ikke-kvotepliktig sektor som definerer hvor mange tonn klimagasser Norge kan slippe ut årlig fra 2021 til 2030.
Budsjettet blir gradvis strammere år for år.
– Nå er det ikke slik at vi setter et mål ti år fram og ser om vi når det. Nå har vi et mål hvert eneste år de neste ti årene. Et utslippsbudsjett som går ned, ned og ned, forklarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da planen ble lagt fram.
EØS-tilsynet Esa får samtidig i oppgave å kontrollere at Norge overholder budsjettet.
Vil ha ned transportutslippene
Det overordnede målet er at utslippene innenfor ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.
Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri og olje- og gassvirksomhet. Til sammen er det snakk om rundt halvparten av Norges samlede utslipp.
Men det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan.
Ett eksempel er strengere klimakrav i offentlige innkjøp. Fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler. Og fra 2025 blir det tilsvarende for bybusser.
Det stilles samtidig krav om lav- eller nullutslipp i nye ferjeanbud fra 2023 og noe senere for hurtigbåter og for servicefartøy i havbruket.
Blandet mottakelse
Det blir nå forhandlinger i Stortinget om planen. Hos opposisjonen får den blandet mottakelse.
Fremskrittspartiets Jon Georg Dale mener skjerpingen i CO2-avgiften framstår som en gavepakke til norske bedrifters konkurrenter i utlandet.
– Dette kan bety utflagging av norske arbeidsplasser og bedrifter som bare vil flytte utslippene og produksjon til andre land, sier han.
Senterpartiets Sandra Borch kritiserer regjeringen for å skyve kostnaden over på næringslivet og folk i distriktene. Samtidig mangler mange kommuner både strøm og ladestasjoner.
– Påleggene fra regjeringen om at alle nye biler i kommunene skal være elbiler fra 2022, er helt urealistiske, sier Borch.
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide savner en mer aktiv næringspolitikk.
– Det er ikke en jobb som kan overlates til markedet alene eller hver enkelt, sier Eide.