Marius Nygaard. Foto: Privat

Innlegg: Materialfundamentalisme vil skade byggenæringen

Byggeindustrien 16/2020, (side 52) siterer Isak Berntsen, daglig leder i betongelementprodusenten Element NOR, som kaller studentboligene i massivtre i Dramsvegen i Tromsø for en «miljøversting». Tilsvarende treprosjekter, som Moholt allmenning i Trondheim, har kommet svært gunstig ut i et helhetlig bærekraftperspektiv. De hadde vært enda bedre om massivtreet ikke hadde måttet transporteres fra Østerrike, men miljøversting passer ikke her.

Innlegg av:

Marius Nygaard
Professor emeritus
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Berntsen viser til rapporten «Klimagassregnskap av tre- og betongkonstruksjoner» skrevet på oppdrag fra Betongelementforeningen av Norsus (Norsk Institutt for Bærekraftsforskning AS, tidligere Østfoldforskning). Det er skapt inntrykk av at denne rapporten viser at betong er like miljøvennlig som tre. I oppsummeringen (på side 2) sies det derimot at i kontorbygg i opp til 8 etasjer, som utgjør størstedelen av denne gruppen nybygg i Norge, vil et konstruksjonssystem i tre ha lavere klimagassutslipp enn typiske betongalternativer. En må opp i 8 - 16 etasjer, og skifte over til de beste betongløsningene, for at Norsus skal finne tydelige utslippsfordeler med betong. Rapporten støtter derfor FNs klimapanel (2014) og en serie fagfellevurderte studier som peker i retning av at tre som erstatning for betong, stål etc. i de fleste tilfeller vil gi reduserte klimagassutslipp. Selvsagt har en ikke grunnlag for å si at det alltid erslik.

På side 59 i samme utgave av Byggeindustrien (16/2020) sier utviklingsdirektør Kjell Skjeggestad i Norcem (eid av HeidelbergCement i Tyskland) at den mest ambisiøse lavkarbonbetongen «..vil kreve spesielle løsninger som i dag ikke vil være realistiske å gjennomføre i alle bygningskonstruksjoner, ei heller i alle deler av landet». Derfor er Norcems CO2-fangstanlegg i Brevik (i første omgang støttet med over 2 milliarder over siste statsbudsjett) nødvendig for at betongindustrien i Norge skal nå sine miljømål. Berntsen i Element NOR klager over påvirkning fra Tredriverne og Trefokus, men hans egen bransje går heller ikke stille i dørene. Betongindustrien markedsfører seg som like miljøvennlig som treindustrien, men får samtidig gjennomslag for at de har så store klimagassutslipp at de er berettiget til spesiell hjelp fra staten.

Jeg er enig med Berntsen i at lokal kompetanse og industri må gis gode vekst- og konkurransevilkår. Gjennombruddet for massivtre i norske studentboligprosjekter er et fint eksempel på rask og bred kunnskapsheving hos byggherrer, rådgivere og entreprenører. Etter å ha ligget etter bygger norsk treindustri opp massivtreproduksjonen. Det må understrekes at andre treløsninger kan være like velegnet i mange typer av bygg. Nyskapning må til i alle deler av byggeindustrien. Den viktige diskusjonen om materialer og miljø, spesielt knyttet til tre og betong, har både i Norge og internasjonalt blitt sterkt preget av ulike industrielle særinteresser. Vi har sett tendenser til materialfundamentalisme som ikke har grunnlag i uavhengig forskning. Det kan skade utviklingen av gode og helhetlige strategier for byggenæringen.

Vi burde kunne enes om at:

1. Både tre og betong vil spille viktige roller også i fremtidens bærekraftige byggenæring.

2. Kombinasjoner av materialer vil være nødvendige for å sikre høy teknisk, funksjonell og arkitektonisk kvalitet.

3. Det må utvikles og anvendes standardiserte metoder og verktøy for livsløpsanalyser som sikrer sammenlignbar og bransjenøytral miljøinformasjon om materialer, konstruksjoner og tekniske systemer i hele bygg og hele livsløp.