Innlegg: Oslofjordtunnelen og stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen

I en artikkel i Amta som ble publisert 18. oktober 2020, blir leserne servert en tirade av argumenter mot Oslofjordtunnelen som i beste fall vitner om uvitenhet.

I sin innledning skriver Senterpartiets storingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen at regjeringen ikke har tatt «innover seg kunnskap om konsekvensene».

Mon det?

La oss gå igjennom noen av argumentene hennes:

«Oslofjordtunnelen er den farligste tunnelen i landet».

Hvor har stortingsrepresentanten det fra?

Påstanden samsvarer ikke med fakta og belegges ikke med kilder som viser det. For å ha en skjær av troverdighet bør hun dokumentere påstanden.

Tvert imot – er det et faktum at Oslofjordtunnelen allerede er en av de aller sikreste tunnelene i landet.

Det er riktig at den for ofte har vært stengt. Men, det er jo en del av sikkerheten. Det skal lite til for at dette skjer – for å forebygge ulykker. Antallet ulykker er uansett svært lavt – og lavere enn i andre tunneler.

Antallet stopp i tunnelen forventes å bli redusert med 80-90 prosent når løp to er satt i drift.

Det er trist at Sem-Jacobsen misliker å kjøre i tunnelen, men det er ikke et argument for å hevde at den er farlig.

«Ny parallell tunnel vil gi flere branner i takt med økende trafikk» er et annet argument.

Hvor i all verden har Sem-Jacobsen det fra?

Det er ikke hva Statens vegvesen skriver i sine dokumenter. Tvert imot vil en ensretting redusere sannsynligheten for brann. Det ville være opplysende om hun siterte noen kilder – og ikke bare serverer påstander.

Det bør tilhøre en stortingsrepresentant å forholde seg til faktum og ikke tanker som danner seg i hodet.

Et tredje argument er at «Regjeringen ikke har vektlagt sikkerhet, helse og miljø».

Samme tåkete argument er dette. Selvfølgelig har Statens Vegvesen vektlagt slike forhold.

Faktum er at Oslofjordtunnelen allerede er den sikreste tunnelen i landet – og bedre blir det med løp 2 på plass.

Hvor har stortingsrepresentanten fått det fra at sikkerhet, helse og miljø ikke er ivaretatt?

Jeg ber om kilder og dokumentasjon.

Et fjerde argument som blir servert er «at tunnelløp 2 har et samfunnsmessig tap på 4,1 milliarder kroner, mens en bru har en nytteverdi på 14 milliarder kroner».

Dette er foreldede tall som man kan finne igjen i Statens Vegvesens dokumenter. Statens Vegvesen har imidlertid (2016) offentligjort reviderte tall som viser at broalternativet «bare» gir en nytteverdi tre milliarder kroner.

Men uansett, er dette teoretiske tall der det blant annet ikke tas hensyn til at tunnelen skal finansieres med bompenger.

Statens Vegvesen skriver i sine dokumenter at med en bompengeavgift på 75 kroner – vil antallet passeringer halveres. Da vil samfunnsregnskapet totalt endres til en signifikant og positiv fordel for tunnelen og en minus for broalternativet.

Idag vet vi at bompengene vil utgjøre 105 kroner for en personbil. Dette vil gjøre tunnelalternativet enda mer attraktivt.

Det er heller ikke riktig at «et overveldende antall kommuner vil ha bro». De fleste kommunene vil ha tunnel fordi den kan stå ferdig i løpet av få år – og langt tidligere enn en bro. Det stortingsrepresentanten ikke nevner er at broalternativet ikke engang er påstartet.

Det er ikke laget annet enn noen kunstneriske skisser. Ingen planer, ingen sikring av arealer og ingen organisasjon er på plass.

Det er riktig at særlig Norges Lastebileierforbund og Organisasjonen «Bedre Veier» har ivret for bro.

Men, selv disse organisasjonene har ikke kommet med korrekt kost-nytte argumenter – men har i realiteten kommet med samme type «påstander» som stortingsrepresentanten.

Det blir for mye å svare på alle påstandene til Sem-Jacobsen, men «rosinen i pølsa» må jo være at en representant fra Senterpartiet – som har oppnevnt seg selv som garantisten for lokal selvbestemmelse – altså at kommunene må delta og ha en stemme i beslutningsprosessen – nå foreslår å sette dette fullstendig til side – fordi hun uten å rødme foreslår å gjennomføre en statlig regulering.

Det er sannelig langt fra liv og lære.

Men, selv med en statlig regulering – er det så mange hindre i veien at en bro aldri kan bli en realitet før det har gått minimum 20 år frem i tid – og sannsynligvis lenger.

Med tunnel-alternativet unngår man en lang rekke rettssaker, ekspropriering av natur og ikke minst ødeleggelse av en av de største naturperlene i Oslofjorden.Oslo kommune er som eier ikke tilhenger av bro over Håøya.

Til slutt:

Stortinget ser jo også på kostnader. En bro med en akseptabel standard vil koste minimum 24 milliarder kroner (og sannsynligvis mye mer – fordi det blir stadig dyrere), mens en tunnel vil koste ca fem milliarder.

Grunnen til det skyldes at mye av infrastrukturen og kostnadene ble gjort ifm byggingen av tunnel nr. 1.

Jeg ser virkelig frem til stortingsrepresentant Sem-Jacobsens kildehenvisninger. Jeg har ikke noe imot å bli «satt på plass», men jeg forventer da med faktabaserte henvisninger og ikke gjengitte påstander.