Byggkvalitetsutvalg foreslår omfattende endringer for næringen

Onsdag la Byggkvalitetsutvalget frem sin rapport. Dette er et arbeid næringens aktører har ventet lenge på, og flere av forslagene i rapporten vil kunne føre til store endringer i hvordan næringen arbeider.

Den norske byggenæringen er omfattende og omsetter totalt for rundt 1.100 milliarder kroner, og står for en verdiskapning på over 380 milliarder kroner. Det betyr at hva byggenæringen skaper og hvordan prosjektene gjennomføres har en enorm påvirkning på hele samfunnet. Byggenæringen er dermed en viktig premissgiver for landets videre utvikling, og det å se til at vi har en seriøs, effektiv næring, som bygger med god kvalitet, er avgjørende både for næringens egen fremtid, men selvsagt også for hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg videre.

Det er derfor selvsagt helt på sin plass at man innimellom stopper opp og ser på hvordan prosessene med å utvikle og realisere våre mange byggverk gjøres, hvem som skal og kan utføre disse oppgavene og ikke minst se til at kvaliteten er slik den bør være.

Det er et omfattende arbeid og en fyldig rapport som nå er presentert, og det er ikke gjort i en håndvending å få et fullstendig overblikk over alle forslag og ikke minst hva som kan være konsekvensene av disse forslagene. Men det er likevel noen tydelige forslag som kommer frem i rapporten, og som opplagt vil få store konsekvenser for hvordan næringen skal jobbe. Det foreslås blant annet at man skal avvikle a nsvarsrettsystemet og at det er byggherren skal stå ansvarlig i byggesaker overfor det offentlige. Dessuten pekes det på at kompetansekrav skal følge person og ikke firmaet. Det foreslås også at sentral godkjenningsordning legges ned og erstattes med lovregulering av yrker samt en styrket kontroll på byggeplasser med innføring av byggskadeforsikring etter dansk modell.

Flere av disse punktene er helt klart kontroversielle, og regjeringen kan se frem til en rekke omfangsrike og til dels krasse høringssvar. Men innen noen felter vil man også få støtte til forslagene i rapporten. De første reaksjonene fra næringens organisasjoner er foreløpig noe avventende. De vil se mer grundig på hva utvalget faktisk foreslår, og flere av dem trenger nok også noe tid for å sette seg skikkelig inn i problematikken, og se nærmere på hva dette faktisk får av konsekvenser både for næringens virksomheter selv, men også rundt hvordan dette vil kunne slå ut på sluttproduktene.

Det å komme med forlag om at alt ansvar i byggeprosessen plasseres hos byggherre, at Sentral godkjenning avvikles og at kvalifikasjoner knyttes til person og ikke foretaket, vil selvsagt ha stor innvirkning på hvordan næringens oppgaver er organisert i dag. Det samme vil forslaget om å opprette en forsikringsordning med et skaderegister. Om disse forslagene blir stående vil det kunne føre til store praktiske endringer både rundt ansvarsforhold, gjennomføringsmodeller og hvilke type prosjekter som til slutt blir gjennomført. Enkelte trekker også frem at dette vil kunne ha en fordyrede effekt på hele prosessen, en ekstrakostnad som da nok vil ende opp hos sluttkunden. Arkitektene er rimelig klare i sin tilbakemelding, og slakter nærmest deler av utvalgets arbeid og kaller det e t velmenende forsøk på å ta tak i seriøsitetsutfordringer i norsk byggebransje, men at man har foreslått et system som åpner for en svekkelse av ansvar i byggesakene og i helhetlig kvalitet.

Det er nå viktig at man får organisert en god høringsrunde. Forlaget som er lansert vil kunne endre hele måten prosjektene realiseres på, og da er det viktig at næringens aktører jobber konstruktivt og godt, og sammen kan se på hvilke fordeler og ulemper de ulike elementene i rapporten vil gi. Ikke minst må man også klare å formidle dette på den riktige måten slik at departementet får en best mulig oversikt over helheten i forlaget, og kan lande på en løsning som er balansert og som faktisk gir bedre prosesser, bedre bygg og samtidig sikrer at de seriøse skal får et fortinn, og ikke må stille med et handicap. Man må finne den riktige balansen i helheten. Dette er ingen enkel øvelse å få til, og det vil kreve at næringen i størst mulig grad kan stå samlet om hva som er til det beste for en hel næring, og ikke kun fokuserer på sektorinteressene. Det vil alle tape på i lengden, og man kan risikere å ikke bli hørt i tilstrekkelig grad.

Vi håper Nikolai Astrup og hans folk i departementet dermed får gode og tydelige tilbakemeldinger, som kan bidra til å bygge opp en sunn, bærekraftig og ikke minst fremtidsrettet næring. Det trengs opplagt noen justeringer på kursen, men vi må se til at vi ikke går noen skitt tilbake, men ser fremover.