Flere saker som omhandler byggenæringen i Høyesterett

Avgjørelsene som fattes av dommerne i landets øverste rettsinstans, Høyesterett, har som hovedoppgave å bidra til rettsavklaringer rundt en rekke ulike saker. Vi ser nå at dette rettsorganet ser ut til å behandle stadig flere saker innenfor byggenæringens virkeområde.

Hver eneste år behandler Høyesterett mange ulike saker som skaper presedens og som dermed prinsipielt vil være veldig viktige innenfor en rekke ulike områder.

Den norske byggenæringen har gjennom de siste 10-15 årene vært gjennom en omfattende utvikling. Næringen har vokst kraftig i omfang, en rekke av aktørene er blitt stadig større og mer profesjonalisert, dette gjelder de aller fleste av leddene i verdikjeden, ikke minst rådgiverne, entreprenørene samt byggherrene. Vi ser at mange av kontraktene stadig blir større, mer komplekse, noe som også innebærer at selve kontraktsdokumentene har est ut i omfang. Disse momentene har medført en sterk profesjonalisering av hele næringen og hvordan den jobber. Dette betyr at måten å jobbe på er blitt mer teoretisk vektet, der dyktige fagfolk på alle sider av bordet jobber innenfor sine områder. Ved at jobbene blir stadig større er aktørene også blitt langt flinkere til å sikre seg gjennom kontraktsdokumentene, der man oftere tar forbehold. Avtalene er ofte meget grundig gjennomarbeidet og gjennomgått av jurister i tillegg til ingeniørene.

Denne kompetansen benyttes også ofte av aktørene gjennom hele prosjektutførelsen. Mange entreprenørselskaper har flere dyktige advokater innomhus, det samme har byggherrene. Det er selvsagt heller ikke tilfeldig at de store advokatkontorene har bygget opp omfattende entrepriseavdelinger rundt om i landet. Advokatene er muligens den yrkesgruppen som har vokst mest i omfang innen byggenæringen de siste ti årene. Dette betyr at næringen er blitt mer profesjonalisert og formalisert, men det er også slik at kontraktene og prosjektgjennomføringen er offer for mange uenigheter. Advokatene bidrar helt klart til å unngå at konflikter kan oppstå og utvikle seg, men man er nå simpelthen også helt nødt å ha juridisk kompetanse med seg om en større uenighet skulle oppstå. I dag løses ikke uenighetene så ofte over bordet mellom fagfolkene – juristene har overtatt mye av denne jobben, selvsagt sammen med aktørene selv.

Vi ser hver eneste uke at ulike saker og konflikter behandles i de ulike rettsinstanser. Mange av disse sakene, som kan omfatte alt fra misfornøyde privatkunder til uenighet om prosjektgjennomføringer i milliardklassen, blir i stor grad anket videre i systemet. Ofte kan vi også se at det kommer ulike avgjørelser i de ulike instansene. Dermed er det også mange som til slutt forsøker å få saken behandlet i Høyesterett. Stadig flere av sakene ser også ut til å bli tatt opp i Høyesterett, fordi de kan ha prinsipiell verdi. Det er selvsagt bra. Det er meget viktig at vi kan få overordnede avgjørelser og en felles forståelse av hvilke retningslinjer man bør og skal jobbe etter. Dermed kan det være å håpe at vi slipper å se flere av sakene som i dag går gjennom rettssystemet kommer dit overhode.

De fleste er nok enige i at uansett utfall har man som regel tapt om man må gå til retten for å bli enige. Dette koster både tid og penger, ikke minst ser vi at flere av de store sakene som er omfattet av svære verdier kan pågå over lang tid. Blant annet er det satt av behandling gjennom et helt år til en større sluttoppgjørssak som snart skal starte. Det er egentlig helt vanvittig, og viser med all tydelighet hvilke komplekse saker vi her snakker om. Dette må også være utrolig vanskelige saker for både advokater, dommere og fagfolk å sette seg inn i, og det må være utfordrende å behandle og lande på en rettferdig og riktig avgjørelse.