A-krimsenteret i et konstant kappløp mot de kriminelle

A-krimsenteret i Oslo og Akershus utgjør et samarbeid mellom Skatt øst, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Tolletaten, Kemneren i Oslo og både Oslo og Øst politidistrikter. Målet er at tverretatlig arbeid og god kommunikasjon mellom etatene I Oslo skal gi bedre kontroll på arbeidsmarkedet i og rundt hovedstaden.

– Vi har profesjonalisert oss veldig, og vi begynner å finne formen. Vi har gjort noen gode grep for hvordan vi jobber med kunnskap, vi gjør enda bedre analysearbeid enn tidligere, og etatene har lært hverandre å kjenne bedre for å bli mer effektive sammen. Dette er en satsing som begynte i 2015, og nå begynner vi å få gode resultater av samarbeidet, forteller leder Olav Norheim.

I 2017 identifiserte A-krimsenteret 14 kriminelle nettverk med til sammen 70 underliggende saker. I tillegg hadde senteret omtrent 90 enkeltsaker. Samme år ble 286 virksomheter kontrollert, og mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav ble det gjort 22 anmeldelser og sikret 13 millioner kroner fra kriminelle aktører. A-krimsenteret gjør seg nå klar til å publisere tallene for 2018.

Nye virkemidler

– Vi jobber ut ifra tre mål; vi skal jobbe opp mot bakmenn, vi skal jobbe for at utenlandske arbeidstakere får ivaretatt rettighetene sine, og vi jobber for at forbrukerne og oppdragsgivere ikke skal bidra inn mot arbeidslivskriminalitet. Og vi skal bruke raske og effektive virkemidler når det er hensiktsmessig, slår Norheim fast.

Selv om A-krimsenteret gjennom de første tre årene har vist at de kan føre en effektiv kamp mot de kriminelle, vedgår den nye lederen i Oslo at det er det en utfordring å holde tritt med moderne lovbrytere. Enkelte metoder er velkjente, som å inngå avtaler med de ansatte om tilbakebetaling av lønn for å unngå allmenngjort lønn. Men ny teknologi åpner også nye dører og bakdører som de kriminelle kan utnytte.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) skriver i en strategirapport at utenlandske forhåndsbetalte betalingskort og virtuelle valutaer er de største truslene mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet innenfor nye betalingstjenester. Norheim bekrefter at selv om A-krimsenteret ikke har mange slike saker, ser de også bruk av kryptovaluta og utenlandske digitale betalingstjenester blant kriminelle elementer i bygg- og anleggsnæringen.

– Skattemyndighetene jobber for å få til gode verktøy for å håndtere dette. I vårt kartleggingsarbeid ser vi at aktører som vi ser på, også er inne i disse tjenestene. Det er foreløpig ikke så mange saker hos oss hvor vi ser at tjenestene er brukt, men det er et område under vekst som man må passe litt på, forteller Norheim.

Falske papirer

Byggeindustrien kunne i fjor sommer skrive om hvordan utspekulerte kriminelle utnytter ordningen med HMS-kort for å skape inntrykk av lovlydighet, og at et tilsynelatende gyldig HMS-kort slett ikke trenger å være det. Norheim forteller at ikke bare kan ordningen misbrukes, men det eksisterer også et marked for forfalskede HMS-kort og andre ID-papirer.

– HMS-kort, nasjonale ID-kort og kompetansebevis er noe vi har kunnskap om at blir forfalsket. Dette kan ofte være personer som ikke har gyldig opphold i Norge, og det har blant annet vært en økning hos Oslo-politiet med utvisningssaker av arbeidstakere fra land utenfor EU som jobber ulovlig i Norge.

Norheim forteller at A-krimsenteret har kunnskap til konkrete tilfeller av kompetansebevis for anleggsmaskiner som produseres og selges i kriminelle miljøer, og det samme gjelder andre papirer som kan gi innpass i byggenæringen.

En ting er kriminelle aktører som kan se lovlydige ut på papiret. Det papirløse samfunnet gir lovbryterne nye flater å operere på også.

– Det hører til i den teknologiske utviklingen at man trekker mer og mer mot apper, at avtaler, betaling og formidling av tjenester gjøres i lukkede fora på apper som gjerne har base i utlandet. Når vi må til et annet land for å hente opplysninger, blir det mer utfordrende, men vi får også ofte hentet ut informasjon derifra, til syvende og sist, sier Norheim.

Kriminelle elementer

Lederen mener det absolutt er et problem hvis kriminelle aktører får etablere seg og holde på i byggenæringen.

– Noen av de aktørene vi kommer over, er ikke aktører man har lyst til å samarbeide med i næringslivet; dette er seriøse kriminelle aktører. I ytterste konsekvens er det farlig for velferdsstaten Norge at vi har kriminelle aktører som infiltrerer arbeidslivet og opererer på utsiden av lover og regler. Det er potensielt veldig samfunnsskadelig, sier Norheim alvorlig.

– Det er urovekkende når tunge kriminelle får fotfeste innen en bransje. Vi har rapporter som viser at det blant annet kan være for å hvitvaske annet kriminelt utbytte, samtidig som det er en legal struktur også, fortsetter lederen.

Bryter stillheten

En av A-krimsentrenes grunntanker er å kutte gjennom de knutene på tråden som ofte oppstår når forskjellige etater med forskjellige mandater skal dele informasjon, men fremdeles kan personvernet sette en stopper for å varsle om mistenksom aktivitet.

– Med mindre vi jobber med en straffesak, kan det for eksempel være vanskelig å varsle hovedleverandør om at det kan være snakk om useriøse underleverandører. Derfor må vi ofte fokusere på å dele generelle faresignaler med bransjen, slik at de selv kan vurdere om en leverandør er ok, forteller Norheim.

1. januar i år trådte dog nye endringer i kraft i personopplysningsloven som lar offentlige myndigheter dele personopplysninger med den hensikt å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet. Det betyr at myndighetene selv imellom kan dele informasjon i større grad enn tidligere, og på den måten avdekke og stoppe de kriminelle aktørene.

– Vi opplever fremdeles at det er noen utfordringer, men dette jobbes det med, understreker Norheim.