– Stor ståhei om det ikke kommer et rentekutt nå

Sjelden har det i forkant av et rentemøte i sentralbanken vært større enighet enn nå om at renta vil bli kuttet. Sentralbankens hovedstyre vil fatte vedtaket på sitt rentemøtet onsdag, tror analytikere, med påfølgende kunngjøring torsdag 19. mars.

– Jeg har i hvert fall ikke hørt om noen som sier at de ikke forventer et rentekutt nå, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til NTB.

– Jeg tror de kutter nå. Det er så forventet at det rett og slett vil skape stor ståhei om de ikke leverer rentekutt, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen til NTB.

– Effekten av fallende oljepris er langsom. Så når Norges Banks hovedstyre valgte å kutte styringsrenta med et kvart prosentpoeng i desember, så var det et proaktivt kutt. Samtidig sa de at sannsynligheten for et kutt nå i mars var 50-50. Siden den gang har utviklingen trukket i retning en enda svakere utvikling. Det ville med andre ord være et brudd med forventninger og alt de tidligere har kommunisert, dersom det ikke kommer et rentekutt nå, sier Aamdal til NTB.

Aamdal og Holvik er enige i at sentralbanksjef Øystein Olsen kommer til å senke rentebanen, men de er usikre på om det blir «en dobbel-Olsen» før eller etter sommeren.

– Vi er i en veldig sårbar situasjon med negativ rente i våre naboland. Dessuten skal Den europeiske sentralbanken trykke 60 milliarder euro hver måned fra mars. Så Norges Bank vil helt sikkert legge fram en rentebane som varsler flere kutt framover, men jeg tror de vil holde det litt åpent om det blir før eller etter sommeren, sier Holvik.

– Vi venter to kutt, men at det andre kommer litt senere enn det SSB anslår. Men det er jo betydelig usikkerhet. Så jeg oppfatter ikke at det er noe stort sprik i prognosene, sier Aamdal.

Derimot blir det altså reaksjoner dersom det ikke skjer. Eller stor ståhei, som Holvik uttrykker det.

– Hvis det ikke kommer et rentekutt, vil valutakursen gå sterkere, rentene stige og vi får en enda sterkere kapitalinngang til landet. Norges Bank må levere, også for å opprettholde troverdighet i sin kommunikasjon, sier hun.

Aamdal sier at noe av utfordringen til nå har vært at mens problemet er høy etterspørsel etter boliger, så er svaret å begrense tilgangen på kreditt.

– Det er ikke sikkert det er korrekt medisin, sier Aamdal.

Holvik har en tilsvarende tilnærming:

– Jeg håper de anbefaler å fjerne skattefradrag for gjeldsrente. Primærbolig bør ikke skattes, men det må gjøres noe med skatt på bolig nummer to, tre og fire, sier hun.