Kan øke klimagevinsten av skog

− I et klimaperspektiv er det viktig å utnytte større deler av treet enn det som gjøres i dag, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Skog er både et karbonlager og en fornybar ressurs som kan brukes til produkter og energi. En ny rapport viser utslipp og opptak av CO2 ved avvirkning, uttak av hogstavfall og ulik anvendelse av trevirket.

Rapporten fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) viser hvordan karboninnholdet i atmosfæren påvirkes av hvordan skogressursene utnyttes og anvendes. I tillegg analyserer rapporten hva som kan gjøres for å øke årlig CO2-opptak og dermed karbonlageret i skogen.

Tiden det tar
* I norsk skog tar det mellom 70-120 år før ny skog blir hogstmoden.

* I dag hogges skogen i hovedsak for å produsere produkter som plank, treprodukter og papir. Avfallet: Bark, flis, spon og kapp fra produksjonen brukes til energi.

* Norske skoger har de siste årene et netto opptak av CO2 på rundt 25 millioner tonn per år, fordi tilveksten er større enn avvirkningen.

* Skogmassen i norsk skog er mer enn fordoblet i løpet av de siste 100 årene.

* Årlig avvirkning har vært på rundt 10 millioner m3 årlig, og er i dag på ca 40 prosent av årlig tilvekst.

Fornybar ressurs
Skogen er i utgangspunktet en fornybar og karbonnøytral ressurs i et langsiktig perspektiv – så lenge vi nyplanter etter hogst. Da vil skogen vokse opp igjen, og på den måten sørge for at vi opprettholder biomassen og får nytt opptak av CO2.

Men det tar tid før utslippene ved hogst og bruk av trevirket blir hentet inn igjen – selv når biomassen fra skogen brukes til å erstatte fossile utslipp og vi planter nye trær etter hogst.

Rapporten viser at denne ”tilbakebetalingstiden” er minst 90 år. Dersom vi øker avvirkningen permanent utover dagens nivå, vil tilbakebetalingstiden kunne bli vesentlig lenger.

Mer bruk av hogstavfall
Tilbakebetalingstiden er derimot langt mindre ved bruk av topper og greiner (GROT) fra skogen. I dag blir slikt skogsavfall stort sett liggende igjen på hogstmarka. Dette er en stor uutnyttet ressurs.

− I et klimaperspektiv er det viktig å utnytte større deler av treet enn i dag. Dersom vi tar ut rundt 70 prosent av grener og topper etter avvirking får vi nye ressurser til energiformål uten at det får negative virkninger på naturmangfoldet, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Hvilken bruk gir størst klimagevinst?
Rapporten viser at vi får best klimagevinst dersom størst mulig andel av treet brukes til langlevde treprodukter og resten brukes som pellets eller flis som erstatter fossile brensler. Bioenergi med lav foredlingsgrad har stort sett mindre energitap i produksjonsprosessen enn produksjon av for eksempel andregenerasjon biodrivstoff, som krever mer omfattende foredling. Utvikling av teknologien for produksjon av biodrivstoff vil kunne øke klimagevinsten.

– Men på noen områder som fly- og tungtransport finnes det få andre alternativer til fossilt drivstoff enn biodrivstoff. Slike momenter kan tillegges vekt i vurderingen av hvor biomassen bør benyttes i tillegg til vurderinger av kostnadseffektivitet, sier Ellen Hambro

Størst klimagevinst oppnås dersom biomasse fra skogen først anvendes til ulike produkter, som bygningsmaterialer og papir, og deretter benyttes til energiformål.

Andre tiltak for økt klimanytte
I et klimaperspektiv er det svært viktig å drive god skjøtsel av skogen. Tettere planting av trær, utvikling av gode tresorter og gjødsling, er eksempler på dette. Det er også viktig å sikre rask nyplanting etter avvirking. Det vil gjøre at skogen vokser fortere og tar opp karbon raskere.

Vi kan også øke omløpstiden – det vil si utsette hogsten til trærne blir eldre. Det vil gi økt lagring av karbon i tillegg til at det vil være positivt for det biologiske mangfoldet. Men hvis skogen blir for gammel, reduseres kvaliteten av trevirket. Da egner den seg dårligere til byggematerialer og har lavere verdi for skogeier og samfunnet.

Kort og lang sikt
– Siden tilbakebetalingstiden er lang, kan det tale for at skogen i større grad enn i dag bør benyttes som karbonlager for å hindre utslippene ved hogst i dag. Det vil samtidig være bra for naturmangfoldet, sier Ellen Hambro

Men, økt karbonlagring i skogen og mindre hogst betyr at vi må importere mer trevirke til byggemateriale, til papirindustri og bioenergi. Det gir karbonlekkasje og klimagassutslipp i andre land.

Rapporten viser også til at det er stor usikkerhet knyttet til hvor stort opptaket og karboninnholdet er i gammel skog.

– Dersom skogen skal opprettholdes som fornybar ressurs i et langsiktig perspektiv, forutsetter det at vi hogger og planter ny skog. Skal våre oldebarn kunne høste av skogens ressurser må vi skjøtte den på en bærekraftig måte i dag, sier Ellen Hambro.