I ettertid er det nok ikke alle som er like fornøyd med de resultater man har oppnådd. Problemet var at i mange år var all kritikk mot norsk u-hjelp tabubelagt. Norad var som en hellig ku i India. Dette fikk ikke minst to journalister i Aftenposten erfare da de i 1981 skulle lage «den store reportasjeserien om norsk bistand». To reportere med fotografer ble sendt verden rundt for å lage en av de mest påkostede artikkelseriene i avisens historie. Reportasjene kom aldri på trykk. De ble stanset etter kontakt mellom redaksjonsledelsen i Aftenposten og Norad. Hva var årsaken? Det spør Aftenposten seg om i dag i en meget god og frimodig artikkel.

Norad arrangerte mange journalistreiser rundt om i verden – og det aller meste som kom på trykk var glansede og pyntelige artikler om suksess og glede. Det var nok ikke hele sannheten.

For min del har jeg vært mange steder i verden. Jeg har også besøkt mange steder i Afrika som over tid har fått bevilget milliarder av kroner fra Norge. Selvsagt er det mye som har gått bra – og mange prosjekter har utvilsomt vært til fordel for land og folk. Men jeg har også sett eksempler på det motsatte - totalt mislykkede prosjekter. Jeg har sett prosjekter innen vannforsyningen som i utgangspunktet fungerte utmerket. Men etter at de norske ekspertene trakk seg ut forfalt det meste i løpet av kort tid.

Jeg har også sett en annen bakside av medaljen – nemlig korrupsjon og forfordeling av goder. Mange familier har slått seg stort opp takket være milde gaver fra nord.

Mange av dem som har engasjert seg i utviklingshjelp har utvilsomt vært drevet av entusiasme. Men mange synes å ha manglet den kritiske sansen. De må ha sett hvordan enkelte mennesker  og ledere profiterte på norsk u-hjelp, men gjorde de noe med det?

NRK kjører i disse dager også en kritisk serie hvor man tar frem mer eller mindre mislykkede prosjekter. Man skal selvsagt være forsiktig med kun å beskrive situasjonen som svart hvitt. Men det er ikke tvil om at vi har skuslet vekk enorme pengebeløp på helt håpløse prosjekter.

Norge er ett av de få land i verden som ikke har stilt betingelser for u-hjelp. Idealistene som har styrt norsk u-hjelp har også vært allergiske mot å bruke norske varer og tjenester. Etter mitt syn har det forverret situasjonen i mange prosjekter.

Hjelp til selvhjelp – hva er det? Jeg er ikke overbevist om at den modellen vi har fulgt så langt har vært den beste for at det skal skje utvikling. Skal landene utvikle seg må det skje på deres premissser – og folk i de ulike landene må selv ta et tak.

Det å sende ubegrenset med penger til utviklingsland gjør at en elite blir stadig rikere, men hva med folk flest?

Vi hilser debatten velkommen. Ellers anbefaler jeg alle å lese de reportasjer de erfarne Aftenposten-journalistene Alf G. Andersen (70) og Einar Kr. Holtet (69) skrev for 32 år siden, reportasjer som dessverre ble stanset.

Hadde denne kritikken kommet åpent frem før, ville vi ha spart enormt mye penger – og mange land kunne kanskje fått en bedre utvikling.

Les mer i Aftenposten.no her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Sakene-du-aldri-fikk-lese-7095972.html