Høyesterettsdom med viktige avklaringer

Den aktuelle saken gjaldt tvist mellom Statens vegvesen og en utførelsesentreprenør etter bygging av ny tunell med tilhørende vei utenfor Sogndal sentrum. En del av arbeidet besto i opparbeidelse av natursteinsmurer i skråninger, og det oppsto tvist i sluttoppgjøret om entreprenørens forpliktelse også omfattet betaling for den steinen som skulle benyttes.

I den ferske dommen uttaler Høyesterett seg på nytt om hvordan entreprisekontrakter må tolkes.

– Høyesterett fastslår de tolkningsprinsippene som er knesatt i tidligere saker, men anvender dette når det gjelder tolkningen av konkrete beskrivelsestekster, og betydningen av større og mindre uklarheter i et konkurransegrunnlag, sier Line Wefald, entrepriseadvokat i Grette.

I tråd med tidligere praksis fra Høyesterett uttales det at kontrakter mellom profesjonelle parter som utgangspunkt skal tolkes objektivt, noe som innebærer at kontraktens ordlyd må tillegges stor vekt. Det fremheves at prinsippet gjør seg særlig gjeldende i kontrakter inngått etter anbudskonkurranse med tanke på at tilbyderne skal likebehandles.

Wefald og kollega Jørgen Aardalsbakke i Grette fremhever viktigheten av at oppdragsgiver utformer et klart anbudsgrunnlag.

– Byggholt-dommen har lenge vært retningsgivende for oppdragsgivers plikt til å utforme konkurransegrunnlaget slik at entreprenørene kan kalkulere et representativt og holdbart tilbud. Svikter oppdragsgiver her, bærer han også konsekvensene av det uklare forhold, sier Aardalsbakke.

Han peker på at Høyesterett i den nye saken gjentar dette utgangspunktet, men at det her ikke var tale om noen uklarhet etter at de alminnelige tolkningsprinsippene var anvendt.

– Fastleggingen av konkurransegrunnlagets innhold var på mange måter tilstrekkelig for at Høyesterett kunne ta stilling til saken, sier han.

Konkurransegrunnlaget inneholdt prosessbeskrivelse for oppsetting av murer i stein, hvor den generelle prosessen ga inntrykk av at stein kunne hentes ved uttak i linjen eller fra sidetak. I den spesielle beskrivelsen var det imidlertid angitt at entreprenøren likevel ikke kunne regne med å hente stein fra anlegget.

– Saken reiser flere interessante rettslige problemstillinger, som har stor overføringsverdi til andre saker på entrepriseområdet, sier Line Wefald.

Høyesterett kom til at beskrivelsestekster som kan inneholde motstrid, eller elementer av dette, må tolkes ut fra prinsippene om rangordning som fremkommer av beskrivelsesstandarden. I dette tilfellet bygget kontrakten på Statens vegvesen sin prosessbeskrivelse i Håndbok 025, tilsvarende den generelle beskrivelsesstandarden i NS 3420.

– Det er her interessant å se at Høyesterett legger en helt annen tolkning til grunn enn det lagmannsretten gjorde. Lagmannsretten la til grunn at kun de deler av beskrivelsesstandarden som faktisk var inntatt i konkurransegrunnlaget var av betydning for tolkningen av kontrakten. Høyesterett slår imidlertid fast at beskrivelsesstandarden gjelder i sin fulle bredde når denne er inntatt ved henvisning til denne i kontrakten, sier Aardalsbakke.

På bakgrunn av en konkret fortolkning kom Høyesterett frem til at entreprenøren måtte innkalkulere steinen i sitt tilbud, når ikke beskrivelsesteksten anga at dette var en byggherreleveranse.

For entreprenører er dommen særlig viktig da den innebærer at entreprenørene må innkalkulere alle materialer og arbeider som er inngår i de enkelte prosesser, dersom annet ikke eksplisitt fremkommer av konkurransegrunnlaget.

– Det er altså entreprenøren som har risikoen for at hans leveranse er komplett, med mindre det ikke foreligger slike uklarheter i konkurransegrunnlaget at byggherren likevel skal ha risikoen for disse, sier Wefald.

Grette-advokatene mener derfor at dommen bidrar til en viktig avklaring for både byggherrer og entreprenører, når der gjelder tolkning av konkurransegrunnlag og hvilke effekter dette har på risikodelingen i kontrakten.