Les Byggeindustrien digitalt
Senatet i USA godkjente natt til tirsdag en avtale som avverger en del av de automatiske skatteøkningene som formelt sett ble iverksatt ved årsskiftet. I henhold til kompromisset skal en rekke automatiske budsjettkutt utsettes i to måneder.
Sjeføkonom for den svenske storbaken SEB, Robert Bergqvist, sier han er positivt overrasket over at senatorene klarte å bli enige om en avtale allerede nå.
– Jeg trodde faktisk ikke at de ville bli enige før i slutten av januar, sier han til nyhetsbyrået TT.
Kampen var likevel ikke over med vedtaket i Senatet. Avtalen må også godkjennes av Representantenes hus, og tirsdag var det fortsatt uklart om og når det ville skje. Medlemmer av Representantenes hus møttes for å diskutere saken ved 12-tiden lokal tid.
– Riktig for landet
Obama la press på representantene og ba dem skynde seg med å behandle kompromisset som forelå.
– Verken demokrater eller republikanere fikk det helt som de ville, men denne avtalen er riktig for landet vårt, og Representantenes hus bør vedta den uten utsettelser, sa presidenten natt til tirsdag amerikansk tid.
De automatiske budsjettkuttene og skatteøkningene ved årsskiftet, som har fått kallenavnet «budsjettstupet», er tidligere vedtatt av Kongressen i et forsøk på å tvinge fram en avtale om statsbudsjettet.
Målet har vært å bli enige om utgiftskutt og skatteendringer som er mindre dramatiske enn dem som utgjør budsjettstupet, men som likevel reduserer underskuddet på statsbudsjettet.
– Seier for Obama
Skattespørsmålet har vært mest omstridt. I henhold til Senatets kompromissavtale økes skattene for dem med inntekter over 400.000 dollar, i overkant av 2,2 millioner kroner, fra 35 til 39,6 prosent. President Obama ønsket at grensen skulle gå ved 250.000 dollar, mens Republikanerne ønsket å forlenge det nåværende skattenivået for alle.
Bergqvist anser imidlertid avtalen for å være en stor seier for Obama.
– Han har klart å få gjennom en skatt som er rettet mot dem som tjener mest. At de med høyere inntekter er med på å betale, er viktig for de videre tiltakene. Det handler om å få støtte hos det brede publikum, og da er det et viktig signal at de med høye inntekter tar et større ansvar, sier den svenske sjeføkonomen.
Ringvirkninger
Fristen for å bli enige om en avtale for å unngå budsjettstupet, gikk egentlig ut ved årsskiftet. Men så sant Kongressen blir enig, vil skadevirkningene av å bryte fristen være begrensede siden første nyttårsdag er en offentlig høytidsdag hvor børsen er stengt.
SEBs sjeføkonom understreker at selv om forslaget blir godkjent i Representantenes hus, så er ikke USA kommet i mål:
– Man må fortsatt bli enig om nedskjæringene i offentlige sektor, men jeg tror det blir litt lettere, sier Bergqvist.
Kommentatoren Gideon Rachman i avisen Financial Timestror på sin side at Kongressen vil få en tøff jobb om to måneder når budsjettkuttene skal behandles. USA har bare byttet ett budsjettstup mot et nytt i slutten av februar, mener han.
Hvis politikerne i Representantenes hus mot formodning skulle si nei til Senatets avtale, vil det ifølge Bergqvist skape uro i finansmarkedene. USA står for mellom 20 og 25 prosent av verdensøkonomien, og dersom det blir en økonomisk oppbremsing i USA, vil ringvirkningene spre seg til resten av verden.
– Ikke minst vil situasjonen bli enda verre i Europa, hvor vi allerede står i en meget alvorlig situasjon med eurokrise og krympende økonomier, påpeker han.