- Gledelig dom

- Det er gledelig at dommen fra Menneskerettsdomstolen av 12. juni 2012 nå er endelig, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort og tilføyer at Regjeringen nå umiddelbart må sette i gang opprydningen i lovgivningen.

Beslutningen om ikke å tillate Regjeringens anke over dommen fremmet, ble kjent i formiddag. Kjernen i dommen av 12. juni 2012 fra Menneskerettsdomstolen er at tomtefesteloven § 33 ikke oppfyller kravet til rimelig økonomisk balanse ("fair balance") i forholdet mellom grunneier og fester.

Rimelig balanse
- Regjeringen og Stortinget må nå uten ytterligere tidsspill sørge for at tomtefesteloven på dette punkt bringes trygt innenfor det vern av eiendomsrett som følger av Tilleggsprotokoll 1 Artikkel 1 i Menneskerettskonvensjonen. Man må ikke sikte seg inn mot et tvilsomt grenseland hvor det ender med at lovgiver igjen trår feil, sier Flaaten.
Når tomtefesteloven § 33 i dag gir festeren 100 prosent av realverdistigningen på tomten, regnet fra den gang festekontrakten ble inngått og i all fremtid, skyldes det at grunneier nektes ny festeavgift når tomtefesteavtalen er utløpt, samtidig som tomtefesteren gis anledning til å kreve forlengelse av festeforholdet til evig tid på dette grunnlag. Intet av realverdistigningen tilfaller grunneieren.

- Alt til én avtalepart og null til den andre gir ingen rimelig balanse i avtaleforholdet, sier advokat Flaaten og understreker: En lovendring på grunnlag av dommen betyr imidlertid ikke at fester nå skal ha null og grunneier hele realverdistigningen. Lovgiver må foreta en rimelig fordeling.
- Menneskerettsdomstolens enstemmige dom er ikke mer dramatisk enn det regjeringen Harlem Brundtland i realiteten la til grunn i 1996 som nødvendig beskyttelse av grunneiers eiendomsrett, med enstemmig tilslutning fra Stortinget den gang, sier Flaaten.

Unødvendig usikkerhet i markedet må unngås
- Hvis man nå lar det gå lang tid før nødvendige permanente lovendringer er på plass, vil det gi stor usikkerhet i eiendomsmarkedet og meget betydelige negative virkninger for verdiene av hus og hytter på festet grunn, påpeker Flaaten og tilføyer at Regjeringens proposisjon om midlertidig lovendring ikke alene er noen løsning etter at Menneskerettsdomstolens dom nå er endelig.

Lang og krevende vei
Flaaten prosederte saken for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg på vegne av grunneierne sammen med advokat Gemetchu Hika. Advokat Flaaten prosederte også en av plenumssakene om tomtefesteloven § 33 i Høyesterett for grunneier Berit Mogan Lindheim i 2007.

- Arbeidet med å få underkjent tomtefesteloven § 33 begynte allerede da lovbestemmelsen ble vedtatt i 2004, og de åtte årene som dette har tatt har vært en lang og krevende vei å gå, sier advokat Flaaten og tilføyer at plenumssaken i Høyesterett fra 2007 nå vil bli begjært gjenåpnet. Det vil være første gang i norsk rettshistorie at en plenumssak i Høyesterett gjenåpnes.