Panikken brer seg

Det er nå ett år til stortingsvalget og nå begynner panikken for alvor å slå ut hos de rødgrønne regjeringskameratene. Nå er det ikke grenser for hva som skal bevilges bl a til vei og bane – og til alt annet. Vi merker oss ellers at statsministeren innrømmer at det har vært for mye klattvis utbygging av samferdselsprosjekter i landet.

Nå skal man lære av de private utbyggerne. Nå skal det bygges langt mer sammenhengende, mer effektivt og billigere.

Nylig var statsministeren og samferdselsministeren i Trøndelag hvor det ble presentert planer for vei- og baneutbygging til mer enn 23 milliarder kroner. Vi er glade for at det skal bygges mye vei og bane i Trøndelag som ellers i landet. I disse planene inngår også bygging av nok et løp i Gjevingåstunnelen som nettopp er åpnet. Vi er enig med Frode Nilsen i LNS som i en kommentar på bygg.no, spør hvorfor ikke man kunne bygge to løp i jernbanetunnelen når man først var i gang. Da har man spart hundrevis av millioner kroner.

Mange synes for øvrig at det er litt påfallende at det første prosjektet den nye samferdselsminister Marit Arnstad skal selge inn, går gjennom hennes hjemfylke. Har hun ikke tatt ad notam den kraftige kritikken den tidligere samferdselsministeren har fått på grunn av de store veiplanene hun fikk trumfet gjennom på slutten av sin statsrådstid og som betyr mye for hennes hjemkommune Hjelmeland i Rogaland.

Nå er selvsagt planene for vei og bane i Trøndelag noe man har jobbet med lenge – og det er derfor litt i overkant å presentere dette som en ny satsing.

Vi merker oss at statsministeren nylig åpnet den nye Jondal-tunnelen i Hordaland. Han karakteriserte denne tunnelen som Kruse Smith har bygget, som et forbildeprosjekt. Selvsagt er det forbilledlig at dette prosjektet er åpnet før tiden og til en lavere pris enn beregnet. Men vi merker oss kommentaren her på siden om at staten kanskje bør gå litt stille i dørene når man ser på finansieringen. Staten har tatt mer inn i moms på dette tunnelprosjektet enn hva som er investert fra statens side.

Ellers taler statsrådenes kroppsspråk sitt om dagen. Det være seg om det er etterdønninger fra 22. juli og årsaken til at så mye gikk galt – eller når det gjelder nødnettutbygging m v. At ikke statsråder kan stå frem med redelige kommentarer når det stilles kritiske spørsmål, er for oss ubegripelig.

Det synes å bli stadig flere som nå krever et skifte i regjeringsapparatet. Stoltenberg-regjeringen har selv lagt grunnlaget for stemningsendringen.