Og det kan de trygt gjøre. For Stortinget har vedtatt så mange lover som gjør at byråkratene nærmest kan sette lokale politikere under administrasjon. Politikerne lever med en tvangstrøye de ikke kommer ut av. Byråkratene kan med loven i hånd stanse det meste av planer og utbygging. Uansett finner de ett eller annet. Og dette kaller vi demokrati.
De borgerlige partiene lovet å få fart på Bergen da de overtok i 2003. Det har ikke hjulpet på kommunens behandling av reguleringsplaner. Den går tregere.
- Dette er ikke godt nok. Bergen skal selvsagt ikke ha så lange saksbehandlingstider. Jeg er overhodet ikke fornøyd med det, sier byråd for byutvikling Filip Rygg (KrF) til avisen. I 2003 var saksbehandlingstiden for plansaker 365 dager. I 2011 var den på 564 dager.
Saksbehandlingstiden har vært en gjenganger i alle år. Den til enhver sittende opposisjonspolitiker kritiserer makthaverne. Men de rammer ikke de virkelige makthaverne, nemlig byåkratene.
Selv en fargerik og besluttsom ordfører (eller borgermester som han selv sa) Herman Friele (H) i Bergen maktet å få gjort noe med ”byråkrattrollene”.
Høsten 2003 overtok høyresiden makten i Bergen. Nå sier Geir Steinar Dale (Ap) at han har tatt opp problemene med den lange saksbehandlingstiden så lenge han har sittet i komité for miljø og byutvikling. Det finnes ikke enkle løsninger på dette, og problemet er så stort at det kaller på tverrpolitisk samarbeid. Han tror det er viktig at byrådet i større grad instruerer administrasjonen om hva den vil når det gjelder saksbehandlingstid og arbeidsmetoder.
Etter vært syn er det kun en total gjennomgang av hele lovverket som kan gjøre noe med problemet. Så lenge byråkratene kan lene seg til Fylkesmannen og til regelverket vil det ikke skje noe som helst med planleggingstiden. Det utrolige er at også politikere løper til Fylkesmannen når de vil ha omkamp.
Vi er havnet i en felle ingen kommer ut av. Spørsmålet er om vi har politikere som kan nøste opp i flokene de selv har skapt.