Økende frykt i Europa for ny økonomisk panikk

Den økonomiske krisen i Spania har forverret seg den siste tiden, noe som har utløst frykt for at landet vil trenge økonomisk krisehjelp.

Spania krevde tirsdag at planlagte tiltak som skal hjelpe kriserammede europeiske banker, må iverksettes umiddelbart.

Tiltakene som innebærer direkte tilførsel av kapital til bankene, ble vedtatt på EU-toppmøtet 29. juni. Men det er ikke meningen at de skal tre i kraft før etter at det er opprettet et nytt felleseuropeisk finanstilsyn, noe som neppe skjer før i 2013. Dette mener nå Spania blir for seint.

Spanske regioner

Internt i Spania ber regionene den spanske regjeringen om støtte. Catalonia og Valencia har varslet at de trenger økonomisk hjelp, og det er ventet at flere regioner følger etter.

Den spanske regjeringen har opprettet et fond for å hjelpe de delvis selvstyrte landsdelene, som strever med stor gjeld.

Gjeldsproblemene i regionene har bidratt til å redusere tilliten til den spanske staten i markedene, og dermed har statens lånekostnader også økt.

– Kan miste kontrollen

Etter at Hellas, Irland og Portugal ble tvunget til å be om hjelp fra sine europeiske partnere, ser analytikere nå mot Spania.

– Uten betydelige tiltak fra ESB vil eurosonen kanskje miste evnen til å kontrollere panikken i markedet, mener økonomien Christian Schulz i Berenberg Bank.

Nye tiltak fra ESB vil kunne innebære billige lån til banker som kan brukes til å kjøpe opp statsgjeld i kriserammede land. På den måten kan rentene på statsgjelden presses ned.

Børsfall

Børsen i Madrid falt 3,58 prosent tirsdag, mens nedgangen i Milano var på 2,7 prosent.

Ellers i Europa var nedgangen mer beskjeden, og den britiske indeksen FTSE 100 sank 0,63 prosent til 5.629.09 poeng.

Mandag raste europeiske børser etter dårlige nyheter fra Spania, Italia og Hellas. Ratingbyrået Moody's endret samme dag utsiktene for Tysklands kredittverdighet fra stabilt til negativt på grunn av følgene et sammenbrudd i eurosonen kan få.

Det har fått flere analytikere til å rope varsku om at situasjonen ligner opptakten til fjorårets panikkstorm i markedene.

– Det ligner veldig mye på det som skjedde i fjor. Samtidig er det som skjer nå, ikke uventet, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole til NTB.

Garantist

Grytten påpeker at eurosonenes svakere stater er i ferd med å bygge opp enda større gjeld, og det blir etter hvert klart at de ikke vil klare å betale tilbake alt.

Det lover dårlig for Tyskland, som er den største statsgarantisten i Europa. Ikke bare for andre staters lån, men også for kapitalen i EUs krisefond.

– Endringen i utsiktene for Tyskland er å ta konsekvensene av det som nå er kommet tydeligere til overflaten, nemlig at Tyskland kan regne med å gå på betydelige tap, sier Grytten.

– Korthus

Han mener nye redningspakker er hule løsninger fordi krisefondene for en stor del er basert på garantier, ikke på reelle penger.

– Når garantistene selv sliter, bygger man bare et større og større korthus. Skal gjeldskrisen løses, må det overflyttes kapital fra de landene som klarer seg godt, til de som ikke klarer seg så godt. Da må noen avskrive gjeld, og denne noen er trolig land som Tyskland og Nederland, sier Grytten.

Også utsiktene for kredittverdigheten til Nederland og Luxembourg ble mandag endret til negativt.