Over 42.000 fra utlandet til Norge første halvår

Utenlandske borgere fortsetter å strømme til Norge. I tillegg til over 17.500 fra land utenfor EØS-området, kom nesten 25.000 EØS-borgere første halvår i år.

Fakta om innvandring til Norge januar juni 2012

*Norske myndigheter ga første halvår 2012 oppholdstillatelse til 17.577 personer fra land utenfor EØS-området.

*Blant disse var 6.208 tillatelser til familieinnvandring

*5.055 gjaldt arbeidsinnvandring

*2.488 fikk opphold etter asylsøknad

*3.026 fikk opphold for utdanning eller stilling som au pair.

* 800 var overføringsflyktninger

*Flest innvandrere kom fra disse fem landene: Somalia, Filippinene, Eritrea, India og Russland.

*I tillegg kom det fra EØS-området (EU, Island og Liechtenstein) 24.746 personer som ikke trenger å søke om opphold, men som registrerte flytting til Norge.

*18.715 av disse var arbeidsinnvandrere, 4.807 var familiemedlemmer og 1.079 ville studere, mens 145 skulle leve på egne midler.

*De tre største landene for EØS-innvandring var Polen (9.289), Litauen (5.041) og Tyskland (1.664).

(Kilde: UDI) (©NTB)

Borgere fra EØS-området – EU samt Island og Liechtenstein – behøver ikke oppholdstillatelse i Norge. De kan bare registrere seg hos politiet.

I tillegg til i alt 17.557 oppholdstillatelser som ble gitt til borgere fra land utenfor EØS-området, registrerte 24.741 borgere fra EØS-området seg i løpet av første halvår 2012. Det framgår av Utlendingsdirektoratets tall som ble lagt fram torsdag.

Av disse var over 18.000 arbeidsinnvandrere, mens vel 4.800 var familiemedlemmer av personer som alt er bosatt i Norge. De fleste EØS-innvandrerne kom fra Polen, Litauen og Tyskland.

Nordiske borgere, for eksempel svensker som arbeider i Norge, kommer i tillegg. De trenger verken søke opphold eller registrere seg.

Familie og arbeid

Vel 17.500 personer fra land utenfor EØS-området fikk oppholdstillatelse i Norge første halvår. De fleste fikk opphold av familiegrunner eller for å arbeide, opplyser UDI.

Av disse var det 6.208 som var det UDI kaller «familieinnvandring», altså familiemedlemmer som allerede har slektninger med lovlig opphold i Norge.

På andreplass fulgte innvilget opphold for å arbeide til 5.055 personer, og først på tredjeplass innvilgede asylsøknader, 2.488.

Asylmottak

Bare 16 prosent av de over 15.000 som bor på asylmottak i Norge, har en søknad om opphold i Norge til behandling i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Det opplyste UDI-direktør Frode Forfang på en pressekonferanse der tallene for innvandringen første halvår 2012 ble lagt fram.

I alt bor 15.473 personer på asylmottak. Av disse har bare 2.469 en søknad til behandling, det tilsvarer 16 prosent, eller hver sjette beboer.

5.000 med avslag

Nesten 2.800 har fått oppholdstillatelse og skal bosettes i vanlig bolig, mens 4.977 har fått endelig avslag og har utreiseplikt.

Før mistet man rett til å bo på mottak når søknaden var endelig avslått, men denne regelen ble omgjort, og nå har alle fra land utenfor EØS rett til å bo på asylmottak, opplyste Forfang.

Flest somaliere

De landene det kommer fleste innvandrere til Norge fra utenfor EØS-området, er Somalia (1.638), Filippinene (1.575), Eritrea (1.222), India (1.134) og Russland (824).

Men årsakene til at folk kommer, varierer sterkt. Fra Somalia og Eritrea er de fleste asylsøkere, fra Filippinene søker de fleste utdanning, og fra India og Russland er de fleste arbeidssøkere.

Frivillig retur

UDI-direktøren markerte på pressekonferansen sterkt at antallet som returnerer frivillig til hjemlandet, vokser.

Første halvår i år var det nesten 1.000, eller nøyaktig 968 personer som reiste tilbake frivillig, og Forfang antydet at tallet på årsbasis kan komme opp i 2.000, mot 1.800 frivillige hjemreiser i fjor.

Medvirkende til dette er at de som reiser får støttebeløp som varierer fra 10.000 til 20.000 kroner for hver person, i tillegg til at den norske staten organiserer og betaler hjemreisen. Men Forfang framholder at returarbeidet er svært krevende.

Flere stater nekter å ta imot borgere som vil hjem, og selv land Norge har returavtale med, legger sterke begrensninger på hvor mange som kan returneres og når. Han nevnte som eksempler på det siste både Afghanistan og Irak. (©NTB)