Milliardutgifter på anbudskonkurranse
Stat og kommuner bruker årlig mellom 30 og 45 milliarder kroner på feilslåtte bestillinger av varer og tjenester i forbindelse med offentlige anbudskonkurranser, ifølge ny rapport.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Rapporten er utarbeidet av analyseselskapet Menon Economics for arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne.
– Det er heftige tall, og jeg er overrasket over omfanget. Men det er et forsiktig og realistisk anslag for hva man kunne spart seg. Bedre rutiner for innkjøp i det offentlige kunne frigjort enorme ressurser som kunne blitt brukt på andre ting, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke til Aftenposten.
Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) mener regjeringen har gjort mye for å bygge opp innkjøpskompetanse i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Hun trekker også fram elektroniske innkjøpsløsninger for å få ned antall feil og øke effektiviteten.
Ministeren er positiv til et EU-forslag som kan forenkle regelverket. Det går ut på at tilbydere i anbudsrunder skal levere en egenerklæring om at dokumentasjon kan fremskaffes, men at bare vinneren skal levere all dokumentasjonen. Klarer ikke vinneren det, går oppdraget videre til nummer to.
Staten kjøpte i 2010 varer og tjenester fro 159 milliarder kroner, ekskludert offentlig forretningsdrift og oljesektoren. Kommunene kjøpte inn for 145 milliarder kroner. Dette dreier seg om oppdrag som bygging av rådhus, innkjøp av private helsetjenester, biler, maskiner, skolepulter. Alle innkjøp over 500.000 kroner må ut på nasjonalt anbud, mens innkjøp over 1 million kroner må ut på anbud også i EØS-området.
