Det viser en fersk rapport fra Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling (IISD), skriver Stavanger Aftenblad.

Til sammenligning får landbruket 13,3 milliarder kroner i statsbudsjettet.

I tillegg kommer støtte i form av tollvern, en verdi som blir beregnet til mellom 7 og 9 milliarder kroner, men likevel samlet langt under støtten til oljeindustrien.

– Problem

De to ordningene som gir oljeselskapene mest i kroner og øre, er gunstige avskrivningsregler for investeringer og refusjon av letekostnader. Til sammen ni subsidieringsordninger er avdekket, fire av dem er av skattemessig art.

WWF mener subsidieringen av oljesektoren er et stort problem, siden den er med på å øke utvinningstakten og dermed gjøre det enda vanskeligere for Norge å nå våre klimamål.

– Dette hindrer utvikling av fornybar energi, sier leder Arild Skedsmo i WWFs klimaavdeling til Dagsavisen.

WWF mener det er ekstra ille at oljeselskapene tilnærmet risikofritt kan drive med leteboring. Dersom det ikke blir funnet noe olje, kan de nemlig få dekket 78 prosent av underskuddet av staten. Verdien av denne subsidieringen er 4 milliarder kroner og ordningen må avvikles, krever Skedsmo.

– Ikke for gode vilkår

Torgeir Micaelsen (Ap) som leder finanskomiteen på Stortinget, avviser overfor Dagsavisen at oljeindustrien har uforholdsmessig gode vilkår. Han peker blant annet på at det er en skattesats på 78 prosent av overskuddet i oljeselskapene.

– I tillegg henter vi ut store bidrag til fellesskapet gjennom statens direkte engasjement på sokkelen. Motsatsen til det er at oljeselskapene også får fradrag for en del andre utgifter, som alle andre i næringslivet. Og når skattesatsen er høyere, blir også fradragene større, sier han. (©NTB)