Pressen ble vist rundt i deler av Y-blokka, R4 og i S-blokka. De kontorene som lå mot detonasjonssenteret hadde svært store skader. En krevende sanering og opprydding pågår for fullt, uavhengig om noen av bygningene skal rives eller om det besluttes å spre departementene flere steder i byen.
– Vi har ikke fått de nødvendige rapportene på plass for å kunne ta beslutningene om hva som skal skje, verken med h-blokka eller de andre bygningene. En departementsrådgruppe jobber med dette, og det er fremdeles dokumenter som må på plass, påpekte Aasrud.
– Det mangler fremdeles noen svar fra Statsbygg. Det er mange avveininger som må foretas. Ikke bare de bygningsmessige skadene som spiller inn, de antikvariske vurderingene er heller ikke avklart. Regjeringskvartalet har for mange stor symbolverdi. I vår innstilling, som vi skal levere rett over nyttår, vil vi ta hensyn til alle disse punktene. Og naturlig nok er sikkerhetsaspektet svært viktig. De ansattes følelser skal vi også ta hensyn til, sa Aasrud.
Hun var klar over at avgjørelsen uansett ville bli kontroversiell. – Halvparten ønsker at Høyblokka skal rives, den andre halvparten ønsker å la den stå. Så uansett kommer halvparten til å bli skuffet over den avgjørelsen som en gang foreligger.
Rigmor Aasrud: – Sikkerheten blir avgjørende
Før bomben smalt 22. juli, oppfattet aldri statsråd Rigmor Aasrud at sikkerheten i regjeringskvartalet var for dårlig. -– Men når avgjørelsen om regjeringskvartalets fremtid skal tas, vil sikkerhet veie tungt, sier hun.
Tirsdag var hun på befaring i regjeringskvartalet og besøkte sitt gamle kontor i Helse- og omsorgsdepartementet. Alle vinduene er blåst inn, og den ene veggen er borte. Rundt omkring ligger glasskår strødd utover gulvet, flere takplater har falt ned og glassplinter står ut av veggene.
– Det er veldig rart å være inne her, og det gir sterke inntrykk å komme tilbake. Helsedepartementet var en veldig hyggelig arbeidsplass, og det er veldig sterkt å se ødeleggelsene etter bomben, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap).
– Vaktsentralen fungerte
Hun innrømmer at vaktsentralen fra 1990 ikke hadde det mest moderne sikkerhetsutstyret da bomben gikk av, men oppfattet aldri at sikkerheten i regjeringskvartalet var for dårlig.
– Jeg har oppfattet sikkerheten som helt grei. Vaktsentralen her på huset var ikke blant de mest moderne, men den fungerte som den skulle og hadde mellom 200 og 300 kameraer, sier Aasrud.
Før terroren 22. juli dro faktisk flere av kollegene hennes på smilebåndet når det ble snakket om å øke sikkerheten, forteller hun. De fleste følte ifølge henne at de levde i et trygt samfunn, og de færreste trodde noe slikt kunne skje i Norge.
– Jeg husker vi satte bombefilm på vinduene her, og det var noen som smilte litt av det og kanskje syntes at det var unødvendig i Norge. Men så viste det seg at det var ett av de tiltakene som ble gjennomført som både har vært med på å spare liv, og som gjorde at færre ble skadd, sier Aasrud.
– Sikkerhet vil veie tungt
Ifølge statsråden vil sikkerheten veie tungt når avgjørelsen om regjeringskvartalets fremtid skal tas. Likevel innrømmer hun at situasjonen slik den er nå, med stor fysisk avstand mellom de ulike departementene, ikke er ideell.
– Sikkerhet kommer til å veie tungt når jeg skal komme med råd til mine regjeringskolleger. Men det skaper mye mer reisetid og mindre effektive dager når vi må reise rundt mellom departementene og ikke bare kan gå mellom dem, sier hun.
– Godkjent
Når det gjelder dagens sikkerhetsnivå, er alle de midlertidige lokalene godkjent av politiet. Ikke alle bygningene som ble vurdert som midlertidige tilholdssteder for departementene ble godkjent, og de som ble det, ble godkjent før departementene flyttet inn, forteller statsråden.
– Det blir også tatt løpende vurderinger om det skal iverksettes flere sikkerhetstiltak ved de bygningene som er tatt i bruk, sier Aasrud.
Trafikken
Om Akersgata og de andre veiene rundt regjeringskvartalet vil bli åpnet for trafikk igjen, og når dette eventuelt vil skje, er foreløpig heller ikke avgjort.
– Det vil bli en avveiing mellom sikkerhet og åpenhet, og den vurderingen må vi ta sammen med Oslo kommune, som har ansvaret for byplanlegging. Men det vil trolig bli noe mer begrensninger, for vi hadde i utgangspunktet planlagt å stenge Grubbegata, og så får vi se hvilke råd politiet gir oss om trafikken i Akersgata og de nærliggende gatene, sier statsråden.
