Når skal Regjeringen forstå alvoret?

Den nye regjeringsbygget R 6 blir 100 millioner kroner dyrere, meldte NRK i går. Størrelsen på beløpet er i seg selv alvorlig. Men måten det skjer på er egentlig det verste. R6 føyer seg pent inn i rekken av offentlige byggeprosjekter der det offentlige gjør feil fra dag en. Vi trenger ikke gjøre annet enn å løfte blikket og se på Holmenkollbakken, for å finne et prosjekt som ble mye dyrere pga av de samme forholdene.

Manglende eller gale tegninger, for seint levert, dårlig prosjektert, tilleggsbestillinger, kostnadsoverskridelser. Alt handler i store trekk om det samme. I mange tilfeller manglende kunnskap om bestilling av bygg – og andre tilfeller manglende etterlevelse av regler og rutiner.

Det offentlige – enten det er regjeringen eller kommunene - kan spare enorme summer hvert år dersom de blir proffe som bestillere. Og brukerne kan få langt bedre bygg.

Løsningen ligger i å bruke kunnskapen i byggenæringen allerede i planleggings- og prosjekteringsfasen. Det holder rett og slett ikke å si at slik arkitekten har tegnet det – slik skal det se ut. Utfordringen til byggherren blir å bruke kompetansen til arkitekten sammen med rådgiveren, entreprenøren og andre fra utførende side, og de som har erfaring med drifting av bygg. På denne måten vil de sentrale fagpersonene tidlig i prosessen kunne bidra til bedre kvalitet og riktig pris på bygget.

En studie gjort av et offentlig bygg i Oslo viste at man fikk redusert arealet av yttervegg opp mot 30 % når arkitekt, prosjekterende, utførende og FDV-kompetanse sammen jobbet med å skape et bygg med de best mulige funksjonene. Det finnes mange flere eksempler.

Når vi diskuterer bygningspolitikk er det lett å få inntrykk av at enkelte politikere og byråkrater er av den oppfatning at alle bygg formes av plan- og bygningsloven. Det er nesten fristende å si at det er langt viktigere hvordan det offentlige bestiller bygg, enn hva slags regler vi finner i plan- og bygningsloven.

Det er i dag konkurranse mellom mange av aktørene i byggenæringen om hvem som kan bygge det mest energieffektive bygget. Byggenæringens egne bedrifter driver utviklingen og leverer det ene kvalitetsbygget etter det andre. Det offentlige burde vært en pådriver i denne sammenhengen, men svikter når det gjelder. Det koster samfunnet dyrt. Og det er sløsing med den kunnskapen og kompetansen som aktørene i byggenæringen besitter.

BNL har derfor en utfordring til Kommunalministeren. Du må gjøre det offentlige som bestiller til en hovedsak i den varslede stortingsmeldingen om bygningspolitikk. Her ligger store samfunnsgevinster.