- Feilslått kritikk om grunnforhold

I nevnte artikkel skriver jeg at totalentreprenøren som et utgangspunkt har risikoen for uforutsette grunnforhold. Dette er for øvrig det samme utgangspunkt som Dr. Juris Jan Einar Barbo tar i sin doktoravhandling ”Totalentreprise”.

Advokat Teige hevder at mitt utgangspunkt innebærer ”feil informasjon” idet hun viser til bestemmelsen i NS 3431 pkt 8.2.2, som sier ”For øvrig har totalentreprenøren risikoen for forhold i grunnen med mindre han godtgjør at han ikke burde tatt dem i betraktning”. Etter mitt syn er det – basert nettopp på ordlyden i denne bestemmelsen – riktig å ta som utgangspunkt at det er totalentreprenøren som har risikoen. Poenget er at det er totalentreprenøren som må godtgjøre at han ikke burde tatt forholdene i betraktning, og en slik regel er ikke inntatt i NS 8405.

Foruten å vise til ordlyden i NS 3431, har Teige ingen kildehenvisninger. Jeg kan imidlertid minne Teige om at nettopp NCC var part i en sak fra Gulating lagmannsrett fra oktober 2008 som gjaldt risikoen for grunnforhold, og som NCC tapte. Retten konkluderte her med følgende:

”Risiko- og ansvarsfordelingen mellom byggherre og entreprenør om lokale forhold og grunnforhold er regulert i NS 3431 punkt 8.1 og 8.2, begge gjengitt ovenfor. I dette tilfellet er det tale om grunnforhold, betydelige morenemasser i stedet for fjell, som ingen av partene hadde forutsett. Det er ikke holdepunkter for å bygge på at de forhold det gjelder, er forhold som byggherren var klar over eller burde ha vært klar over og som han av denne grunn forstod eller burde forstå ville få betydning for gjennomføring av totalentreprisen. Lagmannsretten kan derfor ikke se at det kan legges ansvar på byggherren etter NS 3431 punkt 8.1 første ledd første punktum, og heller ikke etter bestemmelsens annet punktum.

Slik lagmannsretten ser det, må det sentrale være at NCC som totalentreprenør har påtatt seg risikoen for grunnforholdene, idet man er utenfor de tilfeller som dekkes av NS 3431 punkt 8.2.1 om opplysninger byggherren har gitt. Ansvaret for merkostnader m.v. må derfor ligge hos NCC, med mindre det godtgjøres at problemene ikke burde vært oppdaget eller tatt i betraktning, som angitt i punkt 8.2.2.”

Det er mulig at NCC mener at rettstilstanden slik den er beskrevet i denne dommen ikke er riktig, men det er noe ganske annet enn å hevde at undertegnedes beskrivelse av gjeldende rett innebærer feilinformasjon.

Teige argumenterer med at det ”følgelig er ingen grunn til å la seg overraske over at domstolene i en rekke saker har lagt ansvaret for grunnforholdene på byggherren”. Dette er det imidlertid heller ingen uenighet om, idet jeg i artikkelen uttrykkelig nevner at totalentreprenørens risiko for grunnholdene er en ”hovedregel” og at det er unntak fra denne hovedregelen, som nærmere redegjøres for i artikkelen.