Allmenngjøring for elektrofagene ikke videreført

LOs allmenngjøringskrav var begrunnet i fortsatt fare for sosial dumping, men nemnda fant ikke at dette var dekkende for utenlandske arbeidstakere innen elektrofagene. I artikkelen redegjøres også for ordningen med allmenngjøring og tariffnemndas virksomhet.

Tariffnemndas vedtak 20. desember 2010
Tariffnemnda vedtok mandag 20. desember ikke å videreføre allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) på byggeplasser i Oslo-regionen. Vedtaket omfatter faglærte og ufaglærte arbeidstakere på byggeplasser som utfører installasjon, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg i fylkene Oslo og Akershus.

Tariffnemnda vedtok derimot å videreføre allmenngjøring av Fellesoverenskomsten for byggfag for byggeplasser i Norge. Dette gjelder faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser i hele Norge. Det ble imidlertid her gjort den endring at overtidsbestemmelsen går ut. Det vil si at lovens bestemmelse blir gjeldende.

LOs krav om allmenngjøring av LOK
Det var LO som i juli 2010 krevde videreført allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene (2008-2010) på byggeplasser i Oslo og Akershus. LOs begrunnelse var at innslaget av utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen fortsatt er stort. Det ble vist til tall fra Arbeidstilsynet om at 14 % av arbeidstakerne i 28 tilsynsbedrifter hadde oppgitt at de tjente mindre enn den laveste minstelønnssatsen. Gjennomsnittlig timelønn for disse var så lav som 78 kroner. Videre ble det vist til Arbeidstilsynets konklusjon fra våren 2010 om at situasjonen med sosial dumping i byggenæringen ikke var vesentlig endret. Arbeidstilsynets tall skilte imidlertid ikke mellom elektrofagene og byggfag.

Tariffnemndas begrunnelse for å avslå kravet
I tariffnemndas protokoll fra møte 20.desember 2010 fremgår det at nemnda mener den inntil nå gjeldende allmenngjøringen av Landsoverenskomsten for elektrofagene, har virket etter sin hensikt. Nemnda la særlig vekt på Arbeidstilsynets erfaring som viser at det ikke avdekkes ulovlige forhold blant utenlandske elektrikere.

Nemndas flertall kommer derfor til at vilkårene for allmenngjøring ikke lenger er til stede. LOs medlem av tariffnemnda stemte imot.

Nedenfor redegjør vi nærmere for ordningen med allmenngjøring og tariffnemndas virksomhet:

Allmenngjøring som minstevilkår
Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer at avtalenes vilkår skal gjelde som ufravikelige minstevilkår i arbeidsforholdet mellom en arbeidstaker som omfattes av nemndas vedtak og dennes arbeidsgiver.

Formålet med allmenngjøring er å verne mot sosial dumping. I praksis vil det si å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Et annet formål med loven er å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet

Hvem kan kreve allmenngjøring?
For at tariffnemnda skal ta et krav om allmenngjøring av en tariffavtale til behandling, er det for det første et vilkår at kravet er fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i den aktuelle avtalen.

For det andre må organisasjonen som fremmer kravet ha innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Innstillingsretten handler egentlig om retten til å innstille meddommere til Arbeidsretten (den nasjonale tariffdomstolen), men benyttes her som et krav om en viss størrelse på organisasjonen, for at denne skal kunne kreve allmenngjøring av tariffavtale. Innstillingsrett har arbeidstakerorganisasjon som teller minst 10.000 arbeidstakere og arbeidsgiverorganisasjon som omfatter minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst 10.000 arbeidstakere.

Når kan allmenngjøring vedtas?
Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring dersom det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Det er den organisasjon som krever allmenngjøring, som må dokumentere at det foreligger en situasjon som nevnt.

Tariffnemnda kan imidlertid også på eget initiativ treffe vedtak om allmenngjøring dersom såkalte ”allmenn hensyn ” krever det. Dette er ment som en sikkerhetsventil for å sikre allmenngjøring, selv om ingen av partene har fremsatt krav om dette.

Tariffnemndas medlemmer
Nemnda er sammensatt av én leder og fire faste medlemmer. Blant de faste medlemmene skal ett medlem representere arbeidstakerinteresser og ett medlem arbeidsgiverinteresser. I tillegg til de fire faste medlemmene oppnevner departementet ett medlem fra den organisasjon som fremmer krav overfor nemnda og ett medlem fra dennes tariffmotpart i den tariffavtalen som kreves allmenngjort.

Varigheten av nemndas vedtak
Tariffnemnda gir sine vedtak i form av forskrift. Vedtakene gjelder som hovedregel inntil nemnda treffer nytt vedtak. Vedtaket opphører likevel å gjelde dersom partene i tariffavtalen ikke har krevet nytt vedtak innen én måned etter at tariffavtalen er avløst av en ny avtale. Dersom partene innen denne fristen krever nytt vedtak, videreføres i praksis det siste vedtaket frem til nemnda har avgjort kravet. Kravet gis med andre ord en form for oppsettende virkning.

Ingen ankemulighet
Det er ikke mulig å anke tariffnemndas vedtak, men partene står fritt til å fremme nytt krav om allmenngjøring dersom man mener forholdene har endret seg etter siste vedtak.