Europa over 30 % materialgjenvinning

Materialgjenvinningen av plastemballasje i Europa nådde i 2009 en ny rekord. Det ble gjenvunnet 4,6 millioner tonn, dvs hele 30,3% (2008: 29%).

Også energigjenvinning av plastemballasje passerte 30% i fjor. Totalt ble det gjenvunnet 61% brukt plastemballasje i 2009.

Norge tilhører gruppen av land i Europa som oppnår en total gjenvinning på over 80%. Forskjellene i Europa er imidlertid store og fortsatt ender hele 39% av all plastemballasje på deponi. Så samlet sett har Europa fremdeles en stor jobb foran seg, sier kommunikasjonssjef Eirik Oland i Grønt Punkt Norge.

Av all plast som brukes i Europa, går 40% til emballasje. Siden emballasjen har et kort liv, utgjør emballasje hele 62,5% all plast som blir til avfall. Men hele 85 % av plasten som materialgjenvinnes har vært emballasje. Dette viser at emballasjebransjen går foran i arbeidet for å materialgjenvinne stadig mer brukt plast, sier Oland, og fremholder at de gode resultatene dokumenterer at Europas returordninger for brukt emballasje fungerer bra.

- De høye gjenvinningstallene er blant annet et resultat av europeisk og nasjonal lovgivning og klart definerte gjenvinningsmål, sier Oland. - Man skal heller Ikke glemme at kommunene og nesten hele Europas befolkning har bidratt gjennom sin daglige kildesortering.

I 2009 bidro husholdningene med respektive 57% og næringslivet 43% av all plastemballasje som ble materialgjenvunnet. I Norge og en del andre land kildesorteres alle typer brukt plastemballasje fra husholdningene. Plastfolie, eller mykplast, utgjør den største andelen som materialgjenvinnes i Norge, mens hardplast, dvs flasker, kanner og brett også bidrar til de gode resultatene. Panteflasker, såkalte PET- flasker, inngår også i statistikken, men i Norge utgjør disse flaskene en relativt liten andel av den plasten som blir materialgjenvunnet.

Når det gjelder plastemballasje samlet inn fra husholdningene, materialgjenvinnes det totalt 27% i Europa. Tyskland ligger fortsatt på topp med 49%, mens flere land haler innpå. Norge ligger på 20. plass på denne rangeringen. Dette skyldes flere forhold sier Oland: - For det første er det flere kommuner som ikke er igang for fullt ennå, f.eks. Oslo. Videre har de ulike landene ulik praksis mht definisjoner av emballasje og materialgjenvinning - Europa er nemlig fortsatt langt fra harmonisert på dette område. Til sist kan nevnes at land lenger sør drikker langt mer vann fra flaske enn oss her nord. I tillegg bruker man i de fleste land engangs drikkeflasker i PET. Med gode systemer, nettopp for slike flasker, er det enklere å oppnå høyere materialgjenvinning. I Norge er mange drikkeflasker ombruksflasker som inngår i pantesystemet. Dette gir også miljøgevinster, men bidrar ikke til den nasjonale materialgjenvinningsstatistikken siden hver flaske blir brukt mange ganger før den materialgjenvinnes. Når det gjelder plastemballasje fra næringslivet, tilhører Norge gruppen av land som materialgjenvinner over 40%.

Statistikken omfatter EUs medlemsland, samt Norge og Sveits, og er utviklet i samarbeid av organisasjonene PlasticsEurope, EuPC, EuPR og EPRO og ble nylig presentert som en del av lanseringen av den årlige publikasjonen ”Plastics -The Facts 2010”.