Les Byggeindustrien digitalt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak rapporten, som slår fast at svineinfluensaen i hovedsak ble håndtert på en god måte.
– De sentrale helsemyndighetene ledet arbeidet med stort engasjement og faglig dyktighet. Til tross for dette synliggjorde pandemihåndteringen mange lærings- og forbedringspunkter, sier direktør Jon A. Lea i DSB.
DSB finner verken grunn til å kritisere valget av massevaksinasjon som metode eller bruken av vaksinen Pandemrix, men slår fast at «farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert».
Ifølge direktoratet gjelder dette spesielt den innledende pressekonferansen 29. april i fjor, med daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), helsedirektør Bjørn Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.
13.000 døde
– Etter DSBs oppfatning er det ingen tvil om at pressekonferansen etterlot et inntrykk av dramatikk. Statsrådens understrekning av det alvorlige i situasjonen underbygger dette inntrykket, heter det i rapporten.
Det er særlig bruken av et verstefallsscenario som antydet 13.000 dødsfall, DSB finner grunn til å problematisere. Direktoratet mener pandemiplanen som forelå ikke tok høyde for at pandemien kunne bli så mild som den ble, og som Folkehelseinstituttet faktisk forutså.
Ifølge DSB sørget myndighetenes høye aktivitetsnivå og planleggingen for en eventuell forverring at inntrykket av en alvorlig situasjon ble forsterket. Likevel kritiserer ikke evalueringsrapporten kommunikasjonsarbeidet under pandemien. Tvert imot slås det fast at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde en «svært god kommunikasjonsinnsats».
Det var lenge uklart om DSB-rapporten ville inneholde en vurdering av massevaksinasjon som strategi, men i rapporten heter det at DSB ikke finner grunn til å sette spørsmålstegn ved dette.
– Alternativet ville ikke ha vært å nekte folk vaksine, men å unnlate å gi dem råd om å ta den. En slik utydelighet ville ikke ha vært i samsvar med måten myndighetene ellers hadde kommunisert på, heter det.
Avtale i 2008
Når det gjelder valget av Pandemrix som vaksine anfører DSB at det allerede sommeren 2008 var inngått avtale med produsenten GlaxoSmithKline, og at det derfor ikke var grunn til å forsøke å få tak i en annen vaksine sommeren 2009.
DSB viser til at rapporterte bivirkninger ikke skiller seg vesentlig fra det som var ventet.
– Meldinger om smaksforstyrrelser var uventet og ikke tidligere kjent. Tilfeller av alvorlig allergisk sjokk være noe hyppigere med Pandemrix enn andre vaksiner. Om det er noen sammenheng mellom de åtte rapporterte tilfellene av narkolepsi og vaksinering er usikkert. Tilsvarende har aldri blitt rapportert tidligere. Antallet meldte dødsfall, aborter og dødfødsler var ikke høyere enn forventet statistisk sett, og det er ikke holdepunkter for at vaksinering med Pandemrix har vært årsak til slike hendelser, heter det i rapporten.
25 punkter
Evalueringen avsluttes med 25 ulike forslag til forbedringer av den nasjonale pandemiberedskapen. Et hovedpunkt er at rolle- og ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedepartementet ikke var god nok.
Blant andre anbefalinger er å tydeliggjøre fastlegenes rolle bedre og innføre en fast og felles pris for vaksinering, uavhengig av hvordan den organiseres i den enkelte kommune.