Banebrytende dom om tilbakeføring

Dommen ble opprinnelig anket, men anken ble frafalt 27. august 2010, slik at den nå er rettskraftig.

Det ulovlige byggearbeidet ble avdekket under en strandsoneaksjon i 2008, hvor Fitjar kommune og fylkesmannen kontrollerte utvalgte områder i kommunen for ulovligheter. På en parsell hvor det ikke var byggemeldt noen bebyggelse fant man – godt skjult ved hjelp av nedhugne grantrær – to små bygninger, med overbygd tak, en platting av tre og et kaianlegg.

Tingretten fant at eieren forsettlig hadde opptrådt i strid med plan- og bygningsloven § 110 nr. 3 (ny lov § 32-8), hvor det fremgår at det er straffbart å bruke eller la bruke byggverk som ikke er byggemeldt. For dette ble eieren dømt til en bot på kr 80.000.

Det er ikke nytt at ulovlig byggearbeid straffes. Det som imidlertid er nytt, er at tingretten også avsa dom om tilbakeføring i straffesaken. Systemet i plan- og bygningsloven er i utgangspunktet slik at det er kommunen som treffer vedtak om retting og følger dette opp, mens påtalemyndigheten og domstolen håndterer straffespørsmålet. I dette tilfellet valgte imidlertid kommunen en ny vri – ved at de brakte kravet om tilbakeføring inn som et borgerlig rettskrav i straffesaken.

Forutsetningen for at domstolen skal kunne avgjøre et slikt borgerlig rettkrav i en straffesak, er at kravet ”springer ut av samme handling som saken gjelder”, jf. straffeprosessloven § 3. Dette fant retten uproblematisk. Men i tillegg må kravet være sannsynliggjort – med andre ord måtte retten også ta stilling til om det fantes andre alternativer enn tilbakeføring. For bygningene og plattingen fant retten det usannsynlig at det ville bli gitt samtykke eller dispensasjon – slik at det ble avsagt dom for at disse måtte tilbakeføres. For kaianlegget var det imidlertid annerledes, fordi eieren gav uttrykk for at disse ble brukt til oppdrett av østers. Slik næringsvirksomhet kan gi grunnlag for dispensasjon, så her mente retten at kravet ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort.