Et oppgjør med sosial dumping

Lønnsoppgjøret i byggfagene er et vesentlig bidrag i kampen mot sosial dumping. Det tjener Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforbund til ære at de så raskt fant en løsning som begge parter er i stand til å leve med. Resultatet er et handslag til bygningsarbeidere fra andre EØS-land som kommer til Norge for å søke arbeid. Det er de som i første rekke vil tjene på den nye tariffavtalen.

Fellesforbundet ser så alvorlig på dette spørsmålet at de altså var villige til å ta en arbeidskonflikt på minstelønnsatsene. Vel vitende om at få norske bygningsarbeidere lønnes etter grunntariffene, har både arbeidsgivere og arbeidstakere b erfart at egne lønns- og arbeidsforhold – og arbeidsplasser - lett undergraves av ”billigere” arbeidskraft fra EØS-land med et langt lavere kostnadsnivå enn Norge.

Derfor har vi i fellesskap beskyttet oss selv mot sosial dumping gjennom loven om allmenngjøring av tariffavtaler. Loven er på mange måter et resultat av situasjonen i byggfagene. Allmenngjøringsloven betyr i praksis at bygningsarbeidere fra Polen, de baltiske statene og andre land har krav på minstelønn ved arbeid i Norge og at arbeidsgivere som underbetaler sine arbeidstakere, bryter loven. Det fritar selvfølgelig ikke partene i arbeidslivet for ansvar, slik årets tariffoppgjør også viser. Både medlemmene av Byggenæringens Landsforbund og Fellesforbundet er tjent med et nært samarbeid i kampen mot sosial dumping.

I samarbeid med Fellesforbundet i Vestfold har jeg den siste tida hatt anledning til å besøke flere bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Et fellestrekk i møtene med bedriftsledelse og tillitsvalgte er at begge parter nå føler at arbeidsplassene trues at det de kaller; useriøse konkurranter. I klart språk betyr dette konkurrenter som hyrer inn underbetalt arbeidskraft fra utlandet og vinner kontrakter på det viset. Bedriftslederne sitter med konkrete eksempler på at deres selskaper har mistet arbeidsoppdrag som en direkte følge av sosial dumping. Og de kan fortelle rene røverhistorier om arbeidstakere som bokstavelig talt løper skoene av seg når de får ferten av Arbeidstilsynet eller skattemyndighetene.

Derfor er det ikke tilfeldig at Fellesforbundet nå leder an i kampen mot sosial dumping. I løpet av de siste årene har vi avdekket at mange norske arbeidsgivere grovt utnytter arbeidskraft fra utlandet og at de verken betaler skatt eller følger norske miljø- og arbeidsbetingelser i jakten på egen fortjeneste. Denne typen kriminell atferd har dessverre vist seg vanskelig å avdekke, av den enkle grunn at ”selskapene” – og dermed også arbeidsgiver -. rett og slett ”forsvinner” i kontrollmyndighetenes søkelys. Både arbeidsgivere, som har sett seg lei på å tape kontrakter til useriøse selskaper, og arbeidstakerorganisasjonene er klar over dette. De kan rapportere om fiktive arbeidsavtaler og timelister og mangelfull regnskapsførsel i selskaper som ”leier ut” utenlandske arbeidstakere.

Av den grunn har vi fra 1. januar i år innført ”solidaransvar” som gjør hovedentreprenøren ansvarlig for underentreprenørenes lønnsbetingelser. Og vi har innført en ordning med egne identitetskort på byggeplassene. Økt innsyn i selskapenes lønns- og arbeidsbetingelser vil i seg selv virke preventivt og bidra til å hindre sosial dumping.

Jeg tror dessverre vi skal at det alltid vil være noen her i landet som vil gjøre sitt ytterste for å unndra seg fellesskapets forpliktelser . Så lenge vi betaler skatt, har et høyt avgiftsnivå, strenge arbeidsmiljøbetingelser og et høyt lønnsnivå, vil det alltid være arbeidsgivere som forsøker å unndra seg slike forpliktelser. En del av svaret er derfor økt kontrollinnsats og sanksjonsmuligheter, - både fra skattemyndighetenes, Økokrims og Arbeidstilsynets side. Den andre delen av svaret ligger i et nært samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, der vi alle gjør vårt beste for å slå ned på uvesenet. Vi vil alle tjene på kampen mot sosial dumping.