En av landets fiskeriorganisasjoner, med det kuleste navnet av alle; Norges Råfisklag, holder hus i byen, i en storslått og prominent bygning, som den første du møter når du ankommer byen med Hurtigruten.

Råfisklaget følte at tiden var inne for å oppgardere bygningens teknikk og islolasjonsverdi, og ikke minst dens arkitektoniske uttrykk. Lite ante vi om hva dette ville føre til av reaksjoner! Vårt forslag til ny gavlløsning for bygningen førte til en omfattende debatt, som i lengre tid har rast i de to lokale avisene.

Vi ble bedt av Råfisklaget om å utvikle et konsept for nye fasader for hele bygningen, dvs ny fasadekledning med vindusutskifting og tilleggsisolering, ny HC-inngang, ny skiltprofil samt ny fargesetting og lyssetting. Det var også et ønske om å signalisere både Råfisklagets virksomhetsområde og fremtidsrettede profil, og i tillegg som en berikelse for utenverdenen. Dette dreier seg altså ikke om et isolert kunstnerisk utsmykningsprosjekt, men en bevisst integrering av et motiv i den nye fasadeløsningen.

Lite ante vi at dette var verre enn å banne i kirken, for motiver på bygninger skulle forbeholdes kunstnere, og ikke gjøres av arkitekter, om de er integrerte eller påklistrede. Og lite ante vi at vi tråkket på de ømmeste av tær…

Vårt forslag tar utgangspunkt i et sjøkart med lokalt farvann. I stedet for å tolke fiksestimer eller andre fiskerelaterte motiver, som lett ville kunne virke banalt, fant vi mer styrke i å fremstille et sjøkart som en 3-dimensjonal tolkning. Kystlinjens overgang mellom land/vann tegner seg mot et opplyst relieff mellom de to, dvs hvor landområdet utlektes over vannflaten og hvor LED-punkter lekkes skjult mellom de to. Sjølyktene fremstilles som fremskutte 3-dimensjonale objekter på fasaden. På denne måten oppnås en 3-dimensjonal effekt av sjøkartet, som samtidig reflekterer Råfisklagets virksomhetsområde på en symbolsk, om noe uvant, måte.

Som arkitekter arbeider vi slik med alle tilsvarende prosjekter, hvor både fargesetting, logo og andre motiver inngår som naturlige deler av oppgaven. Det er derfor heller ikke uvanlig at det inngår billedmessige og symbolorienterte svar i de identitetsskapende løsningene. Vi har derfor hatt et klart ønske om at løsningen skal fremstå som en integrert del av bygningen og ikke som et påklistret motiv.

Heldigvis har ikke alle aktørene i det Nordnorske kunstnermiljøet inntatt like ortodokse standpunkter. En nestor og lokal kapasitet innenfor miljøet har reflektert noe dypere over problemstillingen: ”En utsmykning kan skje på flere måter. Snakker vi om kunstnerisk utsmykning ligger det i ordet at det er en utsmykning utført av en billledkunstner. Noen utsmykninger er der hvor bygningsmessige virkemidler er brukt. Andre kan være elementer av dekorativ karakter påført bygningen i ettertid, eller det kan være med komponenter mer eller mindre integrert i byggeprosjektet. Rundt om i Norge ser man eksempler på alle disse løsningene. Noen er vellykket, neon er mindre vellykket. Når det gjelder gavlveggen på Råfisklagets bygning i Svolvær, så er det altså ikke en kunstnerisk utsmykning det er snakk om, men en arkitekts forslag til løsning av saken. Dersom dette er en utsmykning i privat regi av gårdeieren, og det ikke brukes offentlige midler til prosjektet, er det etter min oppfatning ikke noe krav fra det offentlige at det skal oppnevnes en kunstnerisk konsulent”.

Dette var både opplysende og klargjørende. Kanskje arkitekter fortsatt skal få lov til å arbeide slik vi alltid har gjort, uten at enkelte kunstnere føler seg tråkket på, eller er samfunnets spesialisering og profesjonskamp, kommet så langt at demarkasjonslinjene reduserer vår kreative utfoldelse? La meg raskt tilføye at vårt firma har mange og gode eksempler å vise til når det gjelder nært samarbeid med dyktige kunstnere i våre bygninger og det gir alltid kreative og spennende samarbeidsutfordringer, men noen ganger blir vi også satt til å løse oppgaven alene.

La meg i tillegg minne om at det er en sterk presedens i arkitekturen at arkitekter integrerer motiver i den arkitektoniske utforming. Et par historiske eksempler vil kunne være arkitekt Henrik Bulls integrerte Jugendmotiver i både Historisk Museum og Finansdepartementet i Oslo, og moderne eksempler vil kunne være integrerte løsninger som det danske arkitektfirmaet BIG har utført i den senere tid.