Byggenæringen fremover

Å være i byggenæringen akkurat nå er veldig spennende. Foruten for at 2010 tegner til å bli det vanskeligste året på flere tiår for bransjen, skjer det nå en rivende utvikling. Fremskrittene de siste femti år har vel i grove trekk vært tårnkran og hulldekker.

Morten Christensen

Konsernsjef

Teknobygg Konsern AS

Andre gjestekommentatorer

Ole Wiig, NSW

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Johan Arnt Vatnan

Bård Hoksrud, FrP

Frode Nilsen, LNS

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Steinar Gullvåg, Ap

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Øyvind Halleraker, Høyre

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Trygve Slagsvold Vedum, Venstre

Bransjen har kun tatt inn over seg nye ting etter at det har blitt vedtatt av myndighetene som pålegg og lovendringer. Effektivtetsmålingene fra Prognosesenteret sier at vi i 1980 hadde en produktivitet på 100, den steg til 160 i 1995 og etter dette har den dalt til siste oppdatering som er i 2007 på 110. Entreprisemodellene har gått fra sidestilte entrepriser, via hoved- og generalentrepriser til totalentrepriser. Men nå er vi på vei videre. Totalentrepriser med samspill og svært ofte med konseptutvikling har nå blitt veldig vanlig, i hvert fall i Trøndelag. Og vi ender nok ikke opp der. Jeg tror vi går videre mot OPS/PPS (Offentlig – Privat - Samarbeid og Privat – Privat - Samarbeid). Og videre vil det nærliggende at utviklingen om noen år vil gå mot funksjonskontrakter som inneholder drift og vedlikehold.

Høyere produktivitet og bedre konkurranseevne

Hvordan høyne produktiviteten og bedre konkurranseevnen, og samtidig levere kvalitet til kunden?

Svaret vil være åpnet samarbeid mellom alle parter i en byggesak. Man må komme bort fra de konfliktbaserte kontraktene, og bringe all relevant kompetanse inn i prosjektet så tidlig som mulig. Byggherre kompetanse og rådgiver kompetanse må sammen med entreprenørkompetansen inn i integrerte prosesser hvor man i et åpent og transparent miljø utvikler prosjektene. Årskostnadsvurderinger, suksessiv kalkulasjon, risiko- og usikkerhetsanalyser er verktøy som sammen med smart prosjektering sikrer riktig kvalitet, og kostnadskontroll.

Kontrakter som åpner for bruk av intensiver for alle parter i prosjektet vil også være gode virkemidler. De sentrale aktørene i prosjektet kan gjerne utgjøre en solidarisk gruppe. Da vil man få sterkt fokus på det som totalt sett er den beste løsningen. Suboptimering vil ikke være i noens interesse.

Forskning vise videre at kun ca 1/3 av tiden på byggeplass brukes til direkte produksjon og det samme leder blant prosjekterende, så her er potensialet for effektivisering stort.

Her vil man ved å benytte prinsippene fra Trimmet prosjektering/trimmet bygging (Lean Construction) oppnå store gevinster.

Og ved å inngå egne avtaler med ”logistikkentreprenører” som hver kveld sørger for vareleveranser til riktig tid, på riktig sted og i riktig mengde, kan fagarbeideren konsentrere seg om å produsere og på den måten øke andelen produktiv tid betydelig..

Miljø og energi

Byggenæringen må også være med på å ta ansvar for og gjøre grep når det gjelder energi og miljø. Næringen står for 40 % av energiforbruket og avfallproduksjonen.

Skal man lykkes med å gjøre noe på dette feltet, er det også nødvendig med mer integrerte byggeprosesser hvor planlegging og produksjon samles under en kontrakt. Det blir vanskelig å få et overordnet grep og se til at ansvar ikke smuldres bort dersom dette fordeles på mange kontraktspartnere.

Skal bygget leveres med et energimål på 85 kwh/m2/år blir det umulig å legge ansvar på noen om målsettingen ikke nås. Var det arkitekten, rådgiveren, byggmesteren, ventilasjonsentreprenøren som ikke leverte som forventet?

Her må alle jobbe mot felles mål, man må bygge smart, og da må man samles inn under et felles, forpliktende samarbeid og avtaleverk.

Ofte er det også et betydelig innslag av FOU i slike prosjekter, og også det taler for samordning og samling under samme avtale.

BIM

Nå er også innføring av BIM kommet i gang. Og da må det ikke stoppe med at vi bare får et tredimensjonalt tegneverktøy for å unngå kollisjoner mellom avløpsrør og ventilasjonskanaler. Her ligger det store muligheter til å samle og effektivisere informasjon. BIM må bli et verktøy planlegging, varebestillinger, logistikk og ikke minst i drift av bygget når det er ferdigstilt.

Veien videre

For at vi skal ha en byggenæring som utvikler seg og fornyer seg, er det viktig å ha utførende selskaper som vil være med å bringe bransjen framover. For å få til dette, er riktig valg av entreprisemodeller viktig. Slik jeg ser det er totalentrepriser med samspill veien å gå. Da bringes entreprenørkompetansen inn i prosjektutviklingen på et tidlig stadium. Denne kompetansen, i samspill med annen nøkkelkompetanse, er helt avgjørende for å få til byggbare og smarte løsninger. På denne måten kan man sikre at ambisiøse mål innen miljø, energi og klimagassutslipp kan realiseres innenfor økonomiske rammer som er akseptable både for byggherre og øvrige aktører i prosjektet.

Hvorfor skal arkitekt og rådgiver engasjeres lenge før entreprenøren, som er den aktøren med størst kompetanse innen prosess- og prosjektstyring, prosjekteringsledelse, byggemetoder, priser og kostnader?

At store byggherrer har visjoner og tanker om hvordan de skal bidra til at bransjen utvikles i riktig retning er også viktig. Særlig mener jeg de store statlige byggherreorganisasjonene har et ansvar for å bidra til at bransjen utvikles i riktig De må gjerne stille krav til bruk av verktøy og metode, som Trimmet bygging, BIM osv

Kom gjerne med ambisiøse krav til høy energieffektivitet og lav miljøbelastning ved både bygging og drift av prosjektene.

Sammen med de store entreprenør- og rådgiverselskapene kan de på den måten bidra til at ambisjonene etter hvert blir bransjens normalnivå.

Flest mulige aktører må være innovative, alle bør være adaptive, og få eller ingen bør være reaktive. Da lykkes vi som bransje.