Jernbane og fremtiden

Torsdag forrige uke var det en spennende TV-debatt om jernbanen og dens fremtid. Utgangspunktet var pendlerens krav om å få slippe stadig forsinkelser og innstilte tog.

Liv Kari Skudal Hansteen

Adm. direktør RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening)

Ikke mulig å gjøre mer?

Debatten om jernbanen ble sendt direkte på NRK og i panelet satt blant annet jernbanedirektør Elisabeth Enger, samferdselsministeren Magnhild Meltveit Kleppa, lederen for NSB Persontog Stein Nilsen, lederen for transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Knut Arild Hareide.

Jernbanedirektøren ble kritisert fra flere hold, men valgte å imøtekomme kritikken ved å peke på noen som ikke var invitert inn i debatten, nemlig rådgivingsselskapene. I følge jernbanedirektøren hadde nemlig Jernbaneverket fått bevilget nok penger. Hun mente det ikke var mulig å gjøre mer fordi det var for lite kapasitet i rådgiverbransjen.

Jernbaneverket har ikke tatt ansvar underveis

For å forstå hva Jernbanedirektøren sier og ikke sier, la oss begynne med det formelle. En av arbeidsoppgavene som står i ”Instruksen for Jernbaneverket” er å ivareta og utvikle nødvendig jernbanekompetanse. Det er altså Jernbaneverket selv som har ansvar for at det utvikles nødvendig kompetanse.

La oss deretter se på hva som faktisk har skjedd. Jo, siden tidlig på 90-tallet som er rett etter at den store planen om dobbeltspor i Inter City- triangelet (Lillehammer, Skien, Halden) nærmest falt død, har etterspørselen etter jernbanekompetanse i Norge ligget på et lavt nivå. I realiteten gjensto bare noen få parseller som var realistisk å gjennomføre, noen enkeltplaner om et kryssingsspor her og et der, og noen få stasjonsforbedringsprosjekter. Dette har ikke gitt grunnlag for at rådgiverne har kunnet bygge seg opp innen dette fagområdet.

At markedet nå ikke står helt klare til å rykke ut til et betydelig større leveransenivå burde derfor ikke være overraskende for Jernbaneverket. Det kritikkverdige er at Jernbaneverket ikke har tatt et betydelig større ansvar underveis for at kompetanse og kapasitet innen jernbanefaget ble bygget opp.

Konkurranse om tilbud

Min påstand er at selv om behovet er stort, er ikke rådgivningskapasiteten helt sprengt. Som et eksempel vil jeg vise til tre store tilbudsforespørsler innen rådgivning som gikk ut fra Jernbaneverket nå i høst til titalls millioner for parsellen Farriseidet- Porsgrunn. Hadde kapasiteten vært sprengt, ville ikke Jernbaneverket fått inn et eneste tilbud, men det fikk de.

Flere av RIF firmaene kunne bidra enten ved å utnytte ressursene her hjemme eller fordi de også kunne hente inn ressurser fra sine øvrige selskap. Dette er ikke et resultat av Jernbaneverkets egen innsats, men delvis et resultat av en utvikling der flere av rådgivingsselskapene også har søsterselskaper enten i Norden, Europa eller resten av verden.

Allikevel, la meg ikke dvele for mye ved det som har skjedd og hvem som har rett. Det viktigste er jo å se på behovet og hva vi i felleskap kan gjøre fremover.

Foreløpige konklusjoner fra ”State of the Nation”

For at jernbanen skal bidra til å oppfylle målsettingene for transportsektoren, må jernbanen være konkurransedyktig. Jernbanens konkurranseevne er avhengig av en rekke forhold; herunder økonomisk utvikling, bevilgningsnivå, rammevilkår for egen virksomhet og for andre aktører i transportsektoren, arealutvikling, tilgang på kompetanse og ikke minst hvordan ressursene som bevilges faktisk utnyttes.

RIF utarbeider i disse dager ”State of the Nation” med en betydelig dugnadsinnsats fra alle de største RIF- firmaene; Norconsult, Multiconsult, Rambøll, Sweco, Cowi og Asplan Viak. Rapporten som vil bli lagt frem på årets Byggedager 10. mars, evaluerer dagens tilstand, tendens og fremtidsikring av både offentlige bygg, infrastruktur og energi. Den kritiske situasjonen for jernbanen bekreftes og forsterkes gjennom foreløpige konklusjoner fra State of the Nation.

Bevilgningene som ligger inne i Nasjonal Transportplan vil ikke være tilstrekelige for å sikre jernbanens funksjonalitet og for å møte målsettingene for jernbanesektoren når det gjelder effektivitet, tilgjengelighet , sikkerhet og miljø på lang sikt. Framtidssikring av jernbanen vil kreve et betydelig økt bevilgningsnivå til investeringer, drift, vedlikehold og finansieringsmodeller som gir større forutsigbarhet og raskere framdrift. Det er behov for å se på rammevilkårene for sektorene slik at de bygges på prinsipper som gir best mulig utnyttelse av transportsystemet.

RIF oppfordrer Jernbanedirektøren til dialog

RIFs råd til Jernbanedirektøren er først og fremst å se dagens ressurser og hvordan disse kan utnyttes bedre. I den sammenheng vil det være naturlig å se på følgende:

X Selve anskaffelsesprosessen og gjennomføringsmodellen

X Tilbud, kontraktsvilkår og honorarform

X Muligheten for større prosjekter

X Hvordan bidra til mindre byråkrati

RIF oppfordrer Jernbanedirektøren til å møte og gå i dialog med næringen og bransjeforeningene. Vi har både viljen og kompetansen som skal til for finne gode løsninger som kan øke kapasiteten innen jernbaneplanlegging, prosjektering, drifting og vedlikehold både på kort og lang sikt. Vi ser frem til et samarbeid!