Grønn tirsdag

Det virker på meg helt åpenbart at det er en sammenheng mellom CO2 nivået i atmosfæren og den temperaturen vi har på jorden.

Petter Eiken

Administrerende direktør i Skanska Norge AS.

Andre gjestekommentatorer

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Ketil Lyng, BNL

Per Sandberg

Steinar Gullvåg (A)

Øyvind Kvaal

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Terje R. Venold, Veidekke

Øyvind Halleraker, Stortinget (H)

Pål Egil Rønn, AF gruppen

Jon Sandnes, EBA

Petter Moe, NCC

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal (Belief)

Det lar seg ikke bevise, men alle data som vitenskapsmenn har samlet om jordens historie, blant annet dypt nede i isen i Antarktis, viser en sammenheng mellom temperatur og CO2 nivå. Ikke alle er enige i dette, slett ikke i Norge. Disse uenige har godt selskap av Tsjekkias president Václav Klaus, og andre celebriteter. La meg forsiktig minne om at det i lengre tid var straffbart å ha den oppfatningen at jorden var rund, på tross av visse indikasjoner på at så var tilfelle forelå.

Men, la oss nå konsentrere oss om majoriteten, de av oss som frykter for jordens fremtid – og tror vi kan gjøre noe med det. Enkle løsninger finnes ikke på utfordringen vi står overfor. Mye tyder på at vi bare kan begrense skadene – ikke unngå dem. Hvis vi da ikke bekjenner oss til det gode norske idealet – det er aldri for sent å gi opp.

Vi er privilegert i byggenæringen. Vi kan nemlig virkelig bidra. Byggenæringen er faktisk den næringen som har størst innflytelse på energibruken i Norge. Det er nemlig slik at 40 % av verdens energikonsum går med til å drive, varme og kjøle bygninger. Det er helt åpenbart at mye kan gjøres for å senke energiforbruket i bygg. Det er selvsagt enklest å gjøre noe med det nye vi bygger – størst effekt er det imidlertid å gjøre noe med det vi allerede har bygget.

Bygningsmassen i Norge fornyes tross alt bare med mellom 1 og 2 prosent hvert år. Det vil derfor ta generasjoner å gjøre noe med energiutfordringen om vi bare konsentrerer oss om nybygg.

Det selskapet som jeg jobber i flyttet nettopp inn i et gammelt hus i New York, i 32. etasje. Huset ble bygget på begynnelsen av 30-tallet. Ved å gjøre om tekniske anlegg, samt noen bygningsmessige tilpasninger, har vi klart å senke energiforbruket med mer enn 40 % i etasjen vi leier. Det har vist seg at investeringen betaler seg tilbake på noen få år – og i tillegg kan gassturbinene i energiforsyningen gå med litt lavere trykk. Vårt lille fullskalaforsøk har vært så effektivt at huseieren nå vil gjøre om hele kåken – Empire State Building.

Jeg må skynde meg å skryte av det vi har gjort i Empire State Building. Om ikke lenge er nemlig dette renoveringsprosjektet, som både er grønt og nyskapende, helt ordinært. Det grønne er nemlig stadig i bevegelse. Som følge av denne bevegelsen har mange av de prosjektene som trekkes frem som grønne i dag allerede begynt å blekne. De tilfredsstiller kanskje dagens forskrifter, men slett ikke morgendagens. Da kan vi ikke omtale disse prosjektene som grønne og vi kan ikke bruke de til å sette ambisjonene for hvordan vi som næring skal bidra i miljøkampen. Et minimumskrav for de prosjektene vi i dag omtaler som grønne, er at de oppfyller energikravene som er under utvikling - og som vil bli implementert i tiden fremover. Vi har dessverre alt for få norske byggeprosjekter som kan inkluderes i en slik definisjon.

De få eksemplene som finnes er bare lysegrønne. Skal vi klare å gjøre noe med det grunnleggende problemet, CO2 nivået i atmosfæren og temperaturen på jorden, må vi som næring sette oss høyere ambisjoner. Vi må sikte mot å utvikle prosjekter som jeg vil kalle for dypt grønne. Da snakker jeg om de prosjektene som virkelig er bærekraftige, det vil si som klarer seg med den energien som naturlig tilføres ved aktiviteten i dem og som forvalter avfallet og vann på en måte som sikrer gjenbruk. Fra vår globale virksomhet erfarer vi at det finnes kunder som allerede i dag etterspør dypt grønne bygg. Jeg vil kalle disse kundene for grønne foregangskunder. Det er imidlertid bare å slå fast at utviklingen internasjonalt går raskere enn i Norge. Det finnes noen hederlige unntak, men det er svært få kunder som tenker grønt her til lands. Jeg er nesten fristet til å hevde at foregangskundene for miljøriktige bygg er fraværende. Heldigvis ser vi i enkelte land en rivende utvikling når det gjelder både etterspørsel – og offentlige regler. Jeg er sikker på at denne utviklingen også vil komme til Norge.

Morgendagen kommer imidlertid fort. Det grønne er i bevegelse. Spisskompetanse er ferskvare. Skal norsk byggebransje unngå at morgendagen blir en blåmandag, må vi utvikle vår kompetanse, slik at vi kan levere fremtidens bygg. Vi som jobber i byggenæringen kan ikke lenger skyve kundene våre foran oss. Vi må gjøre noe selv. Miljøet fortjener at vi er vårt ansvar bevisst. Denne saken er for viktig til at vi ikke agerer, men vi må handle nå. Dersom vi klarer å fylle byggenæringen med grønn kompetanse og dersom vi evner å være proaktive overfor våre kunder i forhold til å tilby grønne løsninger, kan vi kanskje sørge for at blåmandagen aldri kommer til næringen og at tirsdagen blir grønn.