Byggeindustrien har fått mange henvendelser i denne saken. Vi håper at Kommunaldepartementet kan gi oss et beroligende svar – og vi håper at departementet har en dokumentasjon som viser konkret hva pengene har gått til. Får vi ikke en slik redegjørelse er det grunn til å reagere. Noen påstår at så langt er kun 3 prosent av midlene er brukt slik som lovet.
Ellers får vi nå stadig flere rapporter om at noen av midlene forsvinner ut av landet. Det vil si at firma – spesielt fra de baltiske land – kommer med anbud på kommunale rehab-prosjekter som ligger langt under det norske bedrifter kan konkurrere med. Selvsagt må man lokalt forvente konkurranse både fra bedrifter fra andre deler av landet – og fra utlandet for den saks skyld – men vi stiller likevel et stort spørsmålstegn til de enorme avvik i anbudssummer. Det stilles mange harde krav for å jobbe i Norge. Det gjelder lønns- og arbeidsforhold, det gjelder bedrifters soliditet, det gjelder krav til lærlinger og mye mer.
Vårt inntrykk er at mange kommuner kun ser på laveste pris – og vi mistenker mange ute i kommunene for å ta for lett på kontroll av de selskapene som kommer inn. Selvsagt kan dette være solide selskaper, men det er også en fare for at det kommer firma inn som ikke har helt rent mel i posen – og som opplagt underbetaler folkene sine. Hva med fremtidige reklamasjoner? Her er det mange spørsmål å stille.
Vi håper at departementet tar seg tid til å undersøke denne saken nærmere – og vi håper at også denne del av saken blir dokumentert når man en dag skal gjøre opp status for bruken av krisemidlene.
Vi erindrer at en av de viktigste årsakene til at kommunene fikk disse midlene, var for å opprettholde sysselsettingen i den norske byggenæringen.