Fafo har undersøkt en rekke norske datterselskaper i Brasil, India og Estland. Både ledere ved de norske hovedkontorene og det aktuelle landet er intervjuet, samt tillitsvalgte.
Konklusjonen er at mens den norske modellen med tett dialog mellom ledelse og ansatte får skryt overalt, tar ikke de norske selskapene med seg metoden til sine datterselskap i utlandet.
– Vi er overrasket over at det store flertallet av bedriftene ikke tar med seg noen elementer i den norske samarbeidsmodellen. De tilpasser seg lokale forhold, sier prosjektleder Espen Løken i Fafo til Aftenposten.
Han sier at norske selskaper oppfører seg anstendig i utlandet, men at de gjør lite aktivt for å innføre den norske modellen.
Bedriftene oppgir kulturforskjeller som den viktigste årsaken til at de ikke føler at den norske modellen egner seg. De viser til at det er lite kultur for å være åpne og å kunne være kritisk. Men Fafo mener det kan være andre årsaker.
– Vi tror det er andre og viktigere forklaringer. I disse landene er det langt svakere organisasjoner, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. ofte er ikke de ansatte fagorganisert. Dette gjelder India og Estland. I Brasil er det ganske sterke fagorganisasjoner, men her er medlemmene direkte tilknyttet fagforeningen geografisk. Manglende lokale klubber og tillitsvalgte gjør dialogen mellom ansatte og arbeidsgivere vanskelig, sier Løken.