Fridagen som ble borte

Det er en fattig trøst at det ikke er helt uvanlig at fridager blir borte. Dager som 1. juledag, 1. mai og 17. mai lander av og til på en søndag. Da er løpet kjørt, og vi kommer «en i minus». Hvert 41. år Likevel er det en astrologisk tilfeldighet av de langt sjeldnere når «Himmelspretten» velger å kollidere med nasjonaldagen. Mens søndagskollisjon skjer (nesten) hvert sjuende år, noe justert for skuddår som lager kluss i regnestykket, så går det i gjennomsnitt 41 år mellom hver gang Kristi Himmelfartsdag og 17. mai slår seg sammen. To på knappen Denne ikke helt vitenskapelige beregning har NTB foretatt ved hjelp av opplysninger fra astronomiprofessor og ansvarlig for «Almanakk for Norge», Kaare Aksnes ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Men elendigheten slutter ikke med dette: Ifølge Aksnes er det nemlig bare fem år til neste gang Kristi Himmelfartsdag og 17. mai kolliderer. Men så er det veldig lenge til neste gang igjen. Neste sammentreff deretter er først i 2091, sier Aksnes til NTB. 6 prosent risiko Med andre ord: I løpet av de 163 årene fra 1928 til 2091, skjer det bare fire ganger at Kristi Himmelfartsdag og 17. mai faller på samme dag. Det innebærer en risiko for sammenfall av disse to dagene på bare 6 prosent. Så hvorfor må de av oss som er i arbeidsfør alder akkurat nå, få den sure gleden av å oppleve denne bemerkelsesverdige sjeldenheten to ganger i løpet av fem år? Månen har skylda Det spørsmålet kan ikke Aksnes hjelpe oss med. I stedet legger han skylda på månen. Det er kanskje mulig, men veldig komplisert, å finne et vitenskapelig holdbart mønster i sammenfallet av Kristi Himmelfartsdag og 17. mai. Det er slik at Kristi Himmelfartsdag alltid kommer 40 dager etter påske. Og reglen for påske er at den faller på den første søndagen etter første fullmåne etter første vårjevndøgn. Derfor flytter både påske og Kristi Himmelfartsdag på seg, avhengig av månefasene, oppklarer Aksnes. Kompensasjon For de av landets bedriftseiere som måtte begynne å gni seg i hendene over utsikter til økt produktivitet som følge av en tapt fridag, kan vi bare skuffe. Beregninger vi har gjort, viser at det er 12 bevegelige helligdager med fri i 2007. Det er nøyaktig like mange som i 2006, sier informasjonsdirektør Kåre Verpe i Næringslivets Hovedorganisasjon til NTB. Dermed svinner vel også utsiktene til å få gjennomslag for eventuelle krav om kompensasjon? Der har vi nok ikke noe å gi, humrer Verpe.