- For liten framdrift i klimaforhandlingene

- Klimaforhandlingene må få raskere fremdrift. Det haster med å få på plass nye og større utslippskutt og å få med flere land enn de som har sluttet seg til Kyotoprotokollen, sier miljøvernminister Bjørnøy. Norge går inn for at forhandlingene om nye klimaforpliktelser etter 2012 skal ta utgangspunkt i at den globale middeltemperaturen ikke må øke mer enn 2 grader celsius fra før-industrielt nivå. Dette temperaturmålet betyr at de globale utslippene av klimagasser minst må halveres innen midten av dette århundre. - Vi må også ha milepæler på vei mot 2050 for å sikre at vi beveger oss i riktig retning. Vi bør oppnå globale utslippsreduksjoner i størrelsesorden 20-30 prosent i perioden 2020-2030. Hovedtyngden av disse reduksjonene må tas av de rike landene, og Norge er klar til å ta sin del, understreker miljøvernministeren. Det har vært en viss positiv utvikling i Nairobi i arbeidet med en timeplan for forhandlingene om Kyotoprotokollens andre periode. Norge arbeider for en strammest mulig tidsplan og legger stor vekt på at forhandlingene skal gjennomføres så raskt at det ikke oppstår noe tomrom mellom første forpliktelsesperiode og nye forpliktelser etter 2012. - Vi er avhengige av en langt bredere allianse av land enn de som i dag er med på Kyotoprotokollen om vi skal stanse klimaendringene. Til tross for stadig ny dokumentasjon av at vi må handle nå, er det fortsatt tungt å få engasjert landene utenfor Kyoto i reelle forhandlingene om utslippskutt. Under høynivådelen av konferansen må vi få fokus på at det trengs mer enn en halvering av verdens utslipp av klimagasser innen 2050. Under denne sekvensen skal også Stern-rapporten presenteres. Den konkluderer med at kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang blir langt større enn kostnadene ved å sette en stopper for utslippene. Jeg er spesielt spent på hvordan USA vil ta imot rapporten, sier miljøvernminister Bjørnøy. Basert på forhandlingene under embetsdelen av møtet, bør man i Nairobi klare å ferdigbehandle spørsmål om styring av fond og aktiviteter som skal bistå utviklingslandene med tilpasninger til klimaendringene. Det er fortsatt uenighet om hvordan prosjekter for fangst og lagring av CO2 skal inkluderes i den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Her kan man håpe på enighet om et opplegg for videre forhandlinger fram mot neste års partsmøte. - På den positive siden kan jeg nevne at man er blitt enige om å utrede videre hvordan tiltak for å redusere utslipp fra avskoging kan gis kreditt som klimatiltak. Dette er først og fremst aktuelt innenfor rammen av et framtidig klimaregime, sier miljøvernministeren.