Økt ansvar på kommunene

Utbyggingspresset er stort rundt om i landet. Det skal utvikles nye nærings- og boligområder, ofte i områder det tidligere ikke er bygget ut. Det gir kommunene en stor jobb, og ikke minst et stort ansvar, med tanke på både miljø, klima og sikkerhet.

Norge har veldig mye areal å ta av. I forhold til de aller fleste land i verden har vi i liten grad bygget ut våre områder, hvert fall om vi ser på antall innbyggere. Men det er selvsagt ikke alle deler av landet som egner seg for utbygging, og som aldri heller vil bli bygd ut. Men det tas stadig nye biter av landskapet som forvandles og blir bebygd.

Landets kommuner har en stor jobb og et stort ansvar som skal utføres i disse prosessene. Det er de lokale myndighetene som bestemmer om og når et område eventuelt skal kunne bygges ut. Det finnes overbyggende instanser som kan overprøve lokale vedtak, men det skjer ikke veldig ofte.

Disse oppgavene vil bli stadig mer utfordrende i årene fremover. Det er mange hensyn å ivareta. Det gjelder både med tanke på hvor man kan og bør bygge ut, sett opp mot hvor man ønsker en fortetting, hvor det er trygt å gjøre dette og ikke minst hvordan klimatiske endringer vil kunne påvirke de ulike utbyggingsområdene.

Nettopp de klimatiske endringene vil kunne spille en store rolle i reguleringsarbeidet fremover – og det bør det absolutt også gjøre. Vi ser allerede påvirkningen villere og våtere vær har på arealene rundt oss. Dette gjelder både i de største byene og ute i mer grisgrendte strøk. Utfordringene kan variere, men konsekvensene er likevel de samme – de kan være store, kostbare og skadelige.

I løpet av de siste månedene har dessuten kvikkleire kommet høyt på agendaen. Etter det tragiske raset i Gjerdrum har denne tematikken fått et langt sterkere fokus enn tidligere, noe som selvsagt er fullt forståelig. Og dette er definitivt et område som også fortjener mer oppmerksomhet, og som vi helt klart vil høre mer om fremover. NRK hadde nylig en sak der det ble pekt på at det steder i Norge planlegges store byggeprosjekter i kvikkleire-områder med høyere skredrisiko enn det var i Gjerdrum.

Spørsmålet er om kapasiteten og kompetansen finnes rundt om i kommunene til å kunne ta hensyn til disse ulike forholdene. Det er stor variasjon i både størrelse og hvilke ulike topografiske arealer de mange ulike kommunene vil ha ansvar for. Mange kommuner har meget dyktige fagpersoner til å ivareta disse spørsmålene, men ikke alle. Det er begrensede ressurser innen dette fagfeltet, og det er ikke alltid kommunene står øverst på ønskelisten hos ettertraktet fagkompetanse. Dessuten er arbeidspresset stort innen en rekke kommuner, og det er ikke sikkert man rekker å behandle alt så grundig som man burde. Det fritar selvsagt ikke kommunene for ansvaret de har og må ta. Derfor er det nå viktig at vi får oversikt også av kompetanse-tilstanden rundt om i kommunene. Finnes det nok kompetanse til å møte både dagens og fremtidens behov, og hva kan og må gjøres om dette ikke er tilfelle? Her må selvsagt private selskap i stor grad inn for å bistå, og det gjør de også i dag. Men til syvende og sist er det likevel kommunene som skal ta avgjørelsene, og da må de sitte på verktøyene som trengs. Dette er oppgaver som ikke må drukne i andre viktige tjenester som kommunene skal levere, og vi både forventer og tror dette er noe som vil komme stadig oftere opp i den offentlige debatten.