Hele 45 prosent av yrkesaktive voksne svarer at de ikke vet hvor mye de vil få utbetalt i pensjon den dagen de er ferdig med arbeidslivet og blir pensjonist. Omtrent like stor andel, 46 prosent, har ingen formening om hvor mye av nåværende lønn de vil trenge som pensjonist.
Det kommer fram av en undersøkelse gjennomført av Ipsos i midten av november 2020 der totalt 1.051 svarte på spørsmål utarbeidet av DNB. Av disse var 791 yrkesaktive voksne, og de fikk spørsmål om hva de visste om sin fremtidige pensjon.
Til tross for den tilsynelatende store mangelen på kjennskap til egen fremtidig pensjon, tror forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB at flere har blitt mer opplyst de siste årene.
– Det har vært en del oppmerksomhet rundt pensjon, men det er ingen tvil om at pensjon er et ukjent tema for mange, hvor man også kanskje gjør det mer komplisert enn det trenger å være. Med egen pensjonskonto vil mange nordmenn få bedre oversikt over egen pensjon, sier hun.
Sandmæl håper også folk er motivert til å ta grep om egen sparing. Særlig etter koronatiden har mange muligheten, fordi skrinlagte reiseplaner, lav rente og lave strømpriser bidro til mer penger på bok.
DNBs kunder har i snitt økt innskuddet på konto gjennom pandemien sammenlignet med tilsvarende periode i 2019. Alle aldersgrupper har økt innskudd på konto.
Nyttårsforsett
Undersøkelsen fra Ipsos viser for øvrig at unge, ikke så uventet, er mer uvitende om egen pensjon enn dem som nærmer seg pensjonsalder, men tall fra DNB viser at unge voksne ser ut til å ha en plan.
Blant dem som startet sparing i fond og aksjer i fjor, har spesielt de under 30 år kommet på banen. Det viser også tall fra Aksje Norge. For 2021 sier halvparten av befolkningen at de har et nyttårsforsett. Sparing ligger på topp. Det er særlig de under 40 år som planlegger å spare mer.
Sandmæls kjepphest har i mange år vært at man bør begynne å spare til pensjon tidlig, om enn bare noen hundrelapper i måneden, fordi det å spare «brødsmuler» livet gjennom kan gi stor avkastning fram til man skal pensjonere seg.
– Mange tenker at de sparer ved legge midler i hytta, i boligen eller i kunsten. Det er vel og bra å prioritere å betale ned på lån, men når pensjonisttilværelsen kommer, vil de ikke selge kunst eller hytte likevel. Å bytte fra hus til leilighet kaster kanskje heller ikke så mye av seg hvis det koster mer å flytte sentrumsnært. Da er det greit å ha flere bein å stå på. Du har uansett godt av å bli vant til at de pengene går fast ut av konto og til sparing hver måned, sier hun.
Må ta ansvar selv
Kundeansvarlig Tor Olsen i rådgivningsselskapet Mercer Marsh Benefits tror nordmenn må begynne å ta mer grep selv.
– I Norge har vi tradisjonelt hatt et syn på ting, særlig pensjonstilværelsen, der vi tenker at «staten tar vare på deg». Vi nærmer oss nok verden for øvrig: Du må i større og større grad ta det ansvaret selv, sier han.
Fra 2017 til 2020 har Norge falt fra 4. til 8. plass på Mercer CFA Institute Global Pension Index-studien, som sammenligner pensjonssystemene i 39 land. Årsaken til fallet er at Norge scorer dårligere blant annet på kriteriet bærekraft.
– Vi henger noe etter andre land når det gjelder avsetning av midler til fremtidig pensjon i det offentlige og private, sier Olsen, som for øvrig er litt skeptisk til om drøyt halvparten av de spurte i undersøkelsen egentlig vet hvor mye de vil få i pensjon når de går av.
– Jeg tror faktisk at det er færre enn 55 prosent, at folk er litt optimistiske med tanke på eget kunnskapsnivå, eller at de ikke vil innrømme at de ikke vet. For pensjon er komplisert. Det er sammensatt av flere deler, og det kan være mye å holde orden på, sier Olsen.