Åpningen av det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli på Johan Nygaardsvolds plass i regjeringskvartalet.
Foto: Jan Langhaug / NTBJan Langhaug / NTB
15 år etter 22. juli åpnet det nasjonale minnestedet
Det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli 2011 åpnet i regjeringskvartalet søndag. Markeringen understreker viktigheten av å ikke glemme og stå opp mot hat og ekstremisme.
Søndag 19. juli klokken 15 åpnes det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Kronprins Haakon, digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, samt representanter fra Støttegruppen etter 22. juli og AUF deltar på åpningen.
Kunstner Matias Faldbakken, som står bak minnestedet, deltar også under markeringen.
Annonse
– Det er en steinmosaikk av en gluttsnipe, en vadefugl som hekker i Tyrifjorden. Over 300.000 håndskårne steiner er brukt til motivet, sier Faldbakken.
Han understreker at minnestedet er laget for både overlevende, etterlatte og resten av befolkningen, og at det skal være et sted for minne og refleksjon også for kommende generasjoner.
Traumer som aldri forsvinner
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, Kronprins Haakon, ordfører i Oslo Anne Lindboe, Merete Stamneshagen fra støttegruppen 22. juli, AUF-leder Gaute Skjervø og statsforvalter Jan Tore Sanner under åpningen av det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli på Johan Nygaardsvolds plass i regjeringskvartalet.
Foto: Jan Langhaug / NTBJan Langhaug / NTB
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sier i åpningstalen at det er 15 år siden dagen som forandret Norge for alltid, og at mange fortsatt bærer på traumer.
– Det var et høyreekstremt angrep på oss, på AUF, på Arbeiderpartiet og på demokratiet vårt. Terrorangrepet 22. juli 2011 er et mørkt kapittel i norsk historie.
Hun takker også alle som bidro under terrorangrepet og understreker viktigheten av å lære nye generasjoner om det som skjedde.
Tung sier at vi som nasjon trenger dette minnestedet.
– Vi skal aldri tie om 22. juli. Vi skal ikke glemme, sier hun.
Oppfordrer til handling
Merete Stamneshagen fra støttegruppen 22. juli taler under åpningen av det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli på Johan Nygaardsvolds plass i regjeringskvartalet.
Foto: Jan Langhaug / NTBJan Langhaug / NTB
Leder i Støttegruppen etter 22. juli, Merete Stamneshagen, trekker fram at terrorangrepene var et angrep både på mennesker og demokratiet.
– Da bomben smalt her i regjeringskvartalet for snart 15 år siden, ble åtte mennesker drept. Samme dag ble 69 drept på Utøya. Mange flere ble merket for livet. 22. juli 2011 ble et brutalt angrep ikke bare på mennesker, men også på demokratiet vårt.
Avslutningsvis oppfordrer hun alle til å omsette ordene «aldri tie, aldri glemme» til handling.
– La oss bære ordene «aldri tie, aldri glemme» med den tyngden det fortjener. Ikke som slagord, men som handling. Ikke bare i dag, men i tiden som kommer, sier Stamneshagen.
– Tatt Høyblokka tilbake
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at det midlertidige er over, og at det permanente minnestedet nå har fått sin plass i regjeringskvartalet.
– Nok en gang har vi slått terroristen. Vi har tatt Høyblokka tilbake. Akkurat som AUF tok Utøya tilbake.
Nordtun understreker at debattklimaet har blitt hardere de siste 15 årene. Hun peker også på at en ny generasjon vokser opp uten egne minner fra terrorangrepet.
– Derfor er det nasjonale minnesmerket så viktig. Derfor er det permanente 22. juli-senteret så viktig. Derfor er tidsvitner som orker å dele fra den dagen så viktig, sier hun.
15 år
AUF-leder Gaute Børstad Skjervø understreker at 15 år både er lang og kort tid etter terrorangrepene.
– 15 år er for lenge å bruke på et nasjonalt minnested. 15 år er også for kort til å vite hva terroren har endret med oss, som nordmenn. 15 år er starten på et nytt Norge, for alltid med arret etter meningsløse og ondskapsfulle massedrap på ungene våre.
Han oppfordrer til å reflektere over hvordan terroren har preget oss, og om vi selv har vist mot i årene som har gått.
– Det er en liten del i den store jobben med å aldri glemme dem som ble drept og å alltid kjempe for et samfunn der vi møter en fremmed med åpne armer. Ikke knyttede never.