Matias Faldbakken: – Stillaset en viktig del av minnesmerket

Faldbakken er fullstendig klar over at mange lurer på om stillaset skal bli stående. Og det skal det jo, påpeker han:

– Det er en viktig del av skulpturen.

Stillaset ga ham dessuten ideen til monumentet:

– Jeg så det da de demonterte Y-blokken og skar ut hele endeveggen med Picasso-utsmykningen. De laget et stort stillas for å holde veggen rett så den ikke knakk og ble ødelagt. Da den sto på plassen, tenkte jeg: «Det ser ut som noe mye mer enn bare en dekonstruksjon av Y-blokken», erindrer han:

– Det så ut som et slags uttrykk for hele tragedien – for etterdønningen av bomben, brutaliteten, alle de verdimessige ringvirkningene det fikk.

Traff nært

For hele denne delen av hovedstadens sentrum ble endret etter at bomben smalt. Faldbakken har selv hatt atelier i nabolaget i mange år, og Oslo er hans hjemby. Det traff ham nært.

– Det er verdt å nevne at hele omstruktureringen, alle byggearbeidene, er et resultat av bomben. Det er viktig. I 15 år har dette vært en byggeplass – og et krater – i Oslo sentrum. Den store stålriggen blir et slags kjempefragment fra disse årene.

Matias Faldbakken sier at han ikke hadde meldt seg på utsmykkingskonkurransen til det nasjonale minnestedet etter 22. juli om han ikke allerede hadde hatt ideen til monumentet.

– Jeg hadde sett riggen, tatt masse bilder og tenkte på det som en slags enorm ramme, en bilderamme kan du si. Det var en form som nærmest hadde presset seg fram på det ene åstedet. Det minnet meg om et skulpturformat jeg hadde jobbet med tidligere. Jeg hadde ikke turt å melde meg på med bare blanke ark, sier han i dag – rett før «En opprettholdelse» skal tas offisielt i bruk.

Tittelen kom tidlig

Om tittelen «Opprettholdelse» sier Matias Faldbakken at han kom på den da han laget utkastet til monumentet.

– Hele skulpturen består jo i at noe holdes rett opp og ned, bokstavelig talt. Men det er også det symbolske, som er å opprettholde minnet etter de 77 drepte.

Stålrammen står for det ene åstedet. Matias Faldbakken så muligheten til å sette inn i stillaset et nytt bilde som skulle representere det andre – Utøya.

Det er en steinmosaikk av en vadefugl av arten gluttsnipe, som hekker i Tyrifjorden. Den står blant noen siv og speiler seg i vannet. Over 300.000 håndskårne, håndlagte stein ble brukt til motivet.

Ser mot Utøya

– Når du ser på mosaikken, ser du rett mot Utøya, konstaterer kunstneren, og utdyper tanken bak mosaikken – som handler om at veldig mange små biter blir et stort bilde, der alle bitene må med.

– Men det handler også om at det ikke er så veldig mange bildeteknikker som holder utendørs i norsk klima over tid, legger han til.

Den andre siden av monumentet er rødt, grønt og blått. Det vil si: Faldbakken kaller den «en utside»:

– Det er avstivingsrammen og strukturene som skal til for å holde det hele oppe. Det er en ingeniørkonstruksjon, nesten et fagverk, som jeg fargesatte så det fungerer nærmest som et geometrisk, abstrakt maleri, forklarer han.

Skal fungere for mange

Minnesmerker er som et eget fag, ifølge Matias Faldbakken.

– Det er en spesiell form for kunst, fordi bestillingen er så konkret, og mange som skal ha et forhold til det, har sine ønsker og meninger allerede i forkant. Et minnested skal fungere for de overlevende og for dem som mistet noen. Samtidig er dette et nasjonalt minnested som skal fungere for alle i hele landet samt alle tilreisende. Det skal dessuten fungere for ettertiden.

Matias Faldbakken skal søndag 19. juli delta i en samtale med overlevende fra Utøya og regjeringskvartalet på den egne markeringen for minnestedet. Samme kveld utdyper han det mer på et arrangement på Kunstnernes Hus.

22. juli, på det som er 15-årsdagen for terrorangrepet i 2011, tas minnestedet for første gang i bruk som sted for minneseremonier.

(©NTB)