Utfordrer byggenæringen

Fredag la regjeringen frem «Klimaplan 2021-2030» hvor byggenæringen spiller betydelig rolle. Planen utfordrer næringens aktører samtidig som den gir hele sektoren store muligheter for både påvirkning og utvikling.

Klimaplanen som ble lagt frem vil utfordre hele Norge, og ikke minst ulike deler av næringslivet. I planen er det satt hovedfokus på ikke-kvotepliktig sektor, noe som omfatter transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten. Med dette bakteppet er det liten tvil om at skal regjeringen lyktes i dette arbeidet, er de helt avhengige av å få hele byggenæringen med seg. Bygg, anlegg og eiendom, samt transport, utgjør en betydelig andel av landets totale utslipp, og representerer dermed også store muligheter til å kutte i utslippene.

Dette blir også redegjort for i planen som er lagt frem, og det viktig at man nå faktisk også ser hele byggenæringen samlet sett – og hvordan denne sektoren da er avgjørende for å nå de viktige målene. Tidligere har byggenæringen vært splittet opp i ulike deler innen forskjellige segmenter i klimaarbeidet, noe som gjør det utfordrende å se både fordelene og utfordringene i et overordnet perspektiv – noe som også har vanskeliggjort arbeidet. Med å se hele byggsektoren under ett er det enklere å både sette inn tiltak, men ikke minst også vurdere effekten av tiltakene.

Byggenæringen er landets største fastlandsnæring, har flere hundre tusen ansatte og står for en enorm verdiskapning. Det er også næringen som i aller størst grad faktisk bygger og utvikler landet – og dermed også realiserer en rekke fysiske installasjoner som blir stående i lang tid fremover. Den samlede klimapåvirkningen fra byggenæringens virksomheter er dermed omfattende, og hvordan virksomhetene innen denne sektoren arbeider og bygger, har dermed enorm innvirkning på hele vårt samlede utslipp. Dette vil dermed også sette store krav til næringen om Norge skal komme i nærheten av å nå sine mål. Det vil kreve endring, og det må skje raskt.

Heldigvis legges det opp til at dette skal skje i tett samarbeid med næringens virksomheter, noe som selvsagt er nødvendig om man skal ha mulighet til å nå de utfordrende målene. Det vil bli stilt en rekke krav, men det er også viktig å huske på at det må gis gode incentiver som kan være med å bringe utviklingen videre. Mye kan skje gjennom bruk av pisk, men det går som regel mye bedre om dette også kombineres med noen gulrøtter. Og aller viktigst, dette må skje gjennom et tett samarbeid mellom alle ulike parter for å bringe frem gode samarbeidsprosjekter. Blant annet skal regjeringen legge frem en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren og tar sikte på at anleggsplassene skal være fossilfrie i 2025. Dette vil være meget utfordrende å få til, men ikke umulig. Skal man klare å få til en slik utvikling må man lytte til bransjen, og sammen finne mulighetsrommet som er nødvendig for å kunne sikre en slik utvikling.

Kravene som settes er tøffe både for landet totalt sett, og for byggenæringen spesielt. Heldigvis. Samtidig er næringen allerede godt i gang med en grønn omstilling. Mye har skjedd på kort tid, og vi er ikke i tvil om at næringen vil ønske å levere – og vil klare å komme langt. Skal man komme helt i mål er man likevel avhengig av et tett samspill i hele verdikjeden og der alle ser verdien av å jobbe mot en sirkulær fremtid, ikke minst de som eier prosjektene som skal realiseres – og de som skal bruke dem. Det er i realiteten hele samfunnet rundt oss. Ønsker samfunnet at byggenæringen skal levere grønne prosjekter, vil næringen klare dette. Det viser hva man har fått til så langt. Fortsetter utviklingen i samme tempo som vi har sett de siste par årene, er det god grunn til å være optimistiske.