Denne ukenåpnet statssekretær i olje- og energidepartementet Tony Christian Tiller et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon på NTNU – Centre for Geophysical Forecasting (CGF). Med støtte fra Forskningsrådet og flere samarbeidspartnere skal NTNU teste nye, enklere og billigere måter å overvåke endringer i jordoverflaten på, både over og under vann, skriver NTNU i en pressemelding.
Actionfilmene Bølgen, Skjelvet og Tunnelen har gitt noen dramatiske framstillinger av hvor galt det kan gå når katastrofen rammer. Åkerneset i Stranda kommune, er modell til filmen Bølgen. Det er ett av åtte fjellparti som truer bebyggelse og infrastruktur på Vestlandet og i Nord-Norge, ifølge NTNU.
– I fremtiden vil vi til å få stadig flere slike rasutsatte steder med behov for overvåking og varsling, sier professor og leder for det nye senteret, Martin Landrø.
– På samme måte som røntgenbilder, ultralyd og MR-bilder revolusjonerte medisinen, kan bildediagnostikk ved hjelp av lyd, lys og akustikk i kombinasjon med sensorteknologi, revolusjonere måten vi får data om jorda på, forklarer han.
Bruk av teknologi fra olje og gass, skal, ifølge NTNU gjøre oss i stand bli verdensledende innen dette fagfeltet.
Bruk av fiber som allerede ligger der
NTNU ønsker også å bruke eksisterende og fremtidige fiberkabler til å hente ut data om uvanlig aktivitet i området hvor kablene ligger.
– Nå vil vi ved NTNU bruke lyssignaler i disse kablene til å lese om det er eller har vært uvanlig aktivitet i området. Lyd fra maskiner, mennesker og dyr, eller trykkforandringer fra jordskjelv eller ras, setter spor i lyset som sendes gjennom kablene. Sporene registreres med følsomme fiberoptiske instrumenter, og kan derfor brukes til både å kartlegge og varsle unormal aktivitet. På denne måten får vi utvidet bruken av eksisterende kabler, til beste for oss alle. Denne måten å kartlegge havbunnen og jorda på kan bli viktige og billige supplement eller erstatninger til tradisjonelle metoder. Nå starter arbeidet med å se hvor langt det går an å utvikle teknologien, slik at kvaliteten på bildene også nærmer seg seismiske data, sier Landrø.
Ifølge NTNU er Vegvesenet blant dem som er interessert i denne teknologien. Ved å plassere ut fiberkabler i områder nær vei der det er fare for ulike typer ras, kan man forhåpentligvis få bedre og raskere oversikt over hendelser. Det vil igjen gjør det mulig å stenge en vei før noen kjører inn i skredmassene, skriver NTNU
Både over og under vann
Lyd og lys kan også fortelle noe om livet under havets bunn. I Orkdalsfjorden brukes lyd laget av en elektrisk kilde som kan taues fra en liten båt for å kartlegge hvor tjukk laget med leire er, før man kommer ned på fastere grunn. Dette gir viktig kunnskap, uten å måtte gjennomføre omfattende boreprøver. Utbygger av en ny havn, vet da mer om hvor det kan peles og hvor det må spuntes, skriver NTNU.
Elektromagnetiske bølger
Akkurat som lyd og lys i kombinasjon gir bilder av jordskorpa og om det som er inntil fem – seks kilometer under jordskorpa, så kan elektromagnetiske bølger gi et bilde på hva som er lenger inn i jordkloden.
– Dersom vi kan «fotografere innsida» på denne måten, unngår vi dyre og krevende boreoperasjoner, poengterer Landrø.
NTNU trekker frem at denne teknologien kan bli spesielt viktig for lagring av C02 og mineralutvinning på havbunnen.
Planen til regjeringens prosjekt Langskip, er å fange CO2-gass fra betongproduksjon i Brevik og frakte det til feltet Aurora, sør for Trollfeltet og pumpe det ned i grunnen der. Ifølge NTNU kan seismiske og elektromagnetiske bølger bidra både til å kartlegge hvor klimagassen kan lagres og ikke minst forsikre oss om at den blir der.
Regjeringen har også bevilget penger til å kartlegge mineraler på havbunnen. NTNU mener denne nye teknologien kan forenkle dette arbeidet. God bildediagnostikk kan avdekke mineralene både på havbunnen og under havbunnen. Samtidig vil de systemene for overvåking, som skal utvikles, bidra til økt sikkerhet, hevder NTNU.
– Målet vårt er at det nye senteret skal kunne kartlegge farer og dermed bidra til å redusere dem. Det igjen skal kunne gjøre jorda tryggere og mer forutsigbar samtidig som kunnskapen kan legge grunnlaget for ny industri og nye arbeidsplasser. Det er i grunnen kunnskap for en bedre verden, fastslår senterleder Martin Landrø.